Vi hamstrer fordi vi er sankere!

qrf_soft

I det siste har det florert på det sosiale nettet hat og sinne angående alle som hamstret torsdag som var. Selv hamstret jeg ikke. Jeg var i Danmark, men forstår hvorfor det skjer.

Noen mennesker hamstrer unødvendig. Mange handler mer enn de trenger. Ingen trenger toalettpapir for flere måneder. Mat skapene vil nok bli overfylt, og mat vil nok bli kastet. Dessverre er det bare slik at enkelte tenker seg først, og tar da mer enn de har behov for. Det som er viktig å tenke på er at vi må ikke falle i fellen til å skue på alle som handler stort. Noen mennesker handler måned og ukes handling. De gjorde det på torsdag. Torsdag er lønningsdag for mange. Disse menneskene gjør det hver måned år ut og år inn. De handler selv om det er koronavirus eller ikke. Derfor må en ikke sette alle i samme bås.

Vi er bli lovet at lagrene er fulle, da myndighetene går ut og sier. Ikke hamstre! Det er mat nok til alle!
Men hvorfor hamstrer folk? Jo! Vi har det i oss fra forfedrene våre. Og når regjeringen gikk ut med det ene forbudet etter det andre. Der ting forandret seg nesten over timen, og selv jeg som var fastlåst på danskebåten med en følelse at jeg var på feil sted, til feil tid. Så skjønner jeg panikken sprer seg i folket.

For en større skremsel propaganda skal du lete lenge etter! Myndighetene våknet, kom på banen og folket ble nok skremt torsdag. Etter at regjeringen selv skjønte at de var sein ute med å sette igang restriksjoner. Det virket som at de satt for lenge på gjerde. Kina, Østerrike og Italia begynner å stenge, og tallene stiger drastisk  i Norge. Så skal vi se utviklingen an.

Ordet karantene skremte folket. De hadde mange ubesvarte spørsmål i hodet. Hva menes med karantene? Må vi handle inn? Kan vi gå ut å skaffe mat? Osv. De handlet nok deretter, da de følte nok at Karantene tiden ville hindre de å få fatt på mat. Hyller og skap ble fylt opp for en 2 ukers tid. For denne dugnaden ville de være med på.

Jeg forstår viss de med kronisk sykdom gjør dette. De vil ikke ofre livet med å la vær å hamstre. De ser på sitt hjem som en trygg sone, og det er normalt at man vil hamstrer i slike situasjoner. Da mennesket Homo Sapiens ble til, ble vi og utviklet med hamstring. Vi er som sagt sankere. Vi sanker mat, og derfor har vi lagret mat i stabbur, kjøleskap og fryseboks. Det er et instinkt som ligger i oss.

Men hvorfor sanker vi toalettpapir? Det er det mange grunner for. En av de er nok uvitenhet rundt koronaviruset. Noen tenker nok at med alt som følger, da følger sikker diaré også. Når vi sanker enkelte matvarer som er fylt med kunstige tilsetningstoffer som blir er for meg søppel til kroppen. Kan en ikke få annet enn dårlig mage over tid. Så da kommer nok toalettpapiret til nytte. Vi sanker ikke de rette produkter som korn, salt, sukker, altså basisvarer. Varer som kan lages mye forskjellig av.

Kanskje derfor vegetar hyllene er fulle med varer fremdeles? Latter  sitter høyt i det sosiale nettsamfunnet, om at ingen vil ha vegetar maten! Jaja den var sikkert morsom, men vegetarianere har sikkert full ro på hva de må lagre selv. Er det noen som sikkert vet hva de trenger for å få i seg rett næring, så er det nok vegetarianerne.

Så vi må ikke hyle og skrike mot de som sanket på instinkt, etter skremsel som var torsdag. Husk! Er du en Homo Sapiens, er du og en sanker, også kalt hamstrer.

Jan Teigen. Den store stemmen fra Tønsberg.

 

Jeg sitter og ser på livet. Jeg sitter og ser på meg selv. Jeg har min egen verden, og der føler jeg meg vel. Jeg lytter til Jan Teigen sin sang Gi meg fri.  De første setningene er tatt ut fra begynnelsen på denne låten. Dette er en sang som betyr mye for meg. Jeg har merkelig nok hørt mye på han de siste dagene. Mens tankene har filosofert oppe i hodet mitt. Jeg er en stor Jan Teigen fan, og har vært det siden jeg var en liten gutt. Mange, mange timer har gått med til Teigen lytting. For en mann, og for en artist! Jan Teigen har vært en viktig del av livet mitt. Hans låter har gitt meg alt. Glede, tanker, tårer og nå skal de gi meg minner.

Jeg har vært på to konserter med Jan Teigen. En på et fort utenfor Tønsberg, mener det var på Bolærne tilbake til midten av åtti tallet, og en på Radøy tidlig nitti tallet. Den først nevnte fikk meg til å bli kjent med låten: En dags pause. Publikummet mener jeg besto for det meste av militær gutta som hadde unnet seg fri, og var på en konsert med dette fantastiske menneske. Det som satt spor hos meg var følgende. Plutselig begynner han og trigge de opp. Publikummet begynner å rope. Kim hvorfor dro du din vei, kim kom tilbake til meg! Jeg fikk da bli kjent med låten som skulle forbli i mitt hjerte. Der og da begynte jeg som guttunge å elske denne fantastiske artisten.

I dag gikk han bort 70 år gammel. Jeg nevnte at hans musikk har gjort meg tenkende. Når du først hører låtene til Jan Teigen er de som vanlige låter, men lytter du noen ganger til enkelte. Slipper de inn i tenkeboksen så hører du at han synger om sitt og ditt liv. Neste trekk fra Klovn uten scene albumet er en låt. Gi meg fri, Optimist, Min første kjærlighet, Et menneske, Instamatik. Jeg kunne ramset opp låter i fleng.

Jan Teigen… Du er den artisten som definitivt har fulgt meg i livet i medvind og motgang. Jeg har funnet mye styrke i dine låter. Jeg har hørt på store artister, men ingen av de er som deg. Du er som du sier selv. Du er sånn som dagen, du er helt unik. Du er en sensasjon.  Du var den spesielle, den største, og den eneste jeg har møtt. Det skjedde etter konserten på Radøy.  Din stemme var både rå og vakker. Du takket nei til Genesis en gang i tiden. Phil Collins har bekreftet det. Jeg undrer på hvordan det hadde hørtes ut viss du sang for de. Jeg hadde nok vært Genesis fan i dag da. Phil Collins er en annen stor artist i livet mitt. Han ville nok ha deg over, da han hørte hvilke stemme du bar på. Du vil alltid bli husket som den største norske artisten for meg. Når jeg kommer til å tenke på deg, vil jeg minnes ordene jeg en dag hørte på italiensk, og som passer så fint til deg. Du lekte med italiensk i låter, og hva passer vel ikke bedre å si til deg. Jan Teigen. Chi rimane nel cuore del altri non e morto. Det betyr noe som. Den som lever i andres hjerter er ikke død.

Morsdag

Jeg har blitt fortalt at når sjømenn ble rammet av forlis, og andre tragedigheter på havet, ropet de på gud eller mor. Om dette er sant vet jeg ikke. Det som er sikkert er at de har søkt etter trygghet, varme og kjærlighet. Jeg kan og tenke meg når kampene har vært som værst, og der du ligger som en soldat i en skyttergrav. Tankene surrer og du ser ikke mening med noe. Det eneste som er sikkert er at du føler helvete er nær har nok mange sendt sine tanker hjem til blant annet mor. Noen har nok visket inn i nattens mørke mor…

Jeg leste og i en førstehjelp bok som var mer ironisk enn førstehjelp. Der var det et lite avsnitt som omhandlet hva en mor er.  Et menneske forfatteren ikke turde å skrive ironisk om. Hun ble da beskrevet som den varme kvinnen som kommer på besøk når du er syk. Hun rydder, tar seg av barna, lager mat. Hennes nærhet er medisin i seg selv. Smertene kan herje i din kropp, men mors varme og godhet lindrer i en tid der en føler at ingenting hjelper.

Mange mennesker velger å vie livet ved å bo hjemme hos mor. Der finner de trygghet og varme. For dem er mor hele livet. Noen mødre kjemper en endeløs kamp for deres barn. Ingen mødre ønsker å se sine barn lide av sult og frykt. Mange mødre ønsker å gjøre mer for sine barn, men deres handikap og sykdom hindrer dem desverre. Mange har deres mor som en dyrbar engel i hjerte. Varme tanker blir sendt på en slik dag som denne. Morsdag forsterker et slikt savn. Som jeg hørt på god morgen Norge sist fredag, der mor ble minnet. Tenk å bare fått gitt en klem til.

Josef Stalin skal ha sendt kvinner i fronten under andre verdens krig. Som svar på sitt valg sa han; Den som har mistet barnet dem har diet, er den farligste kriger.  I det øyeblikket han bevepnet disse mødrene skapte han blodtørstige kvinner,  som jaktet på hevn for sitt tapte barn. Det er skrevet tusenvis av låter til mor. En av dem var Elvis sin julelåt; Mama like the rose. En kvinne som han virkelig elsket. Selv den hardeste kriger smelter i mors nærhet. Ingen er tøffere enn mor. Mor er den tøffeste og hennes våpen er kjærlighet.

Hvordan oppstod morsdag? Anne Marie Jarvis ville minne sin mor Anne Marie Reeves Jarvis. En kvinne som jobbet for å bedre likestilling under den amerikanske borgerkrigen. Etter krigen jobbet hun for fred og forsoning i USA. Etter sin død i 1905 arbeidet hennes datter for en minnesmarkering for henne, og samtidig en minnedag for mødre. Den første morsdag ble feiret 12 mai 1908. Den første morsdagen kom til Norge den 9 februar 1919. Siden har vi feiret våre vakre mødre.

Min mor er et menneske som betyr utrolig mye for meg, og som jeg har mye kontakt med. Hun var en hardt arbeidende kvinne før hun ble pensjonist. Et menneske som bærer på en koffert med mye spennede stoff  fra et langt liv. Jeg er veldig glad for at jeg har akkurat hun som min mor. Jeg er ikke bare glad i henne, men jeg elsker henne! Gratulerer med morsdagen vakre mor.

Navnebytte. Rart men mer rett!

 

Da er det endelig! Jeg er klar for å starte opp å skrive blogg igjen, under mitt nye navn. Tweenspappa er blitt til GenerasjonZpappa. Hvorfor har jeg gjort dette? Jo! fordi jeg vil alltid være en generasjonzpappa, mens jeg er ikke en tweenspappa noe særlig lenger innen to år. Tweenspappa vil ikke forsvinne helt vekk. Det er hjertebarnet mitt, og jeg vil derfor legge den inn som en kategori i bloggen min. Jeg er veldig klar for å navnebytte, men det er og litt rart på samme tid. Å ta farvel med Tweenspappa.

Hva er hovedmålet med  generasjonzpappa bloggen? Jeg vil ha fokus på generasjon z barn, og deres hverdag. Hva kan være så spennende å skrive om generasjon z barn? Vi skal ikke glemme at de er barn som er født inn i en digital verden. De har ikke krevd det, men fått det opp i fanget. De har nok mer utfordringer i sin hverdag, med press på det ene og det andre. Generasjon z lever nok et mer travelt liv enn vi aner. Dette ønsker jeg å ha fokus på.

Jeg kommer og til å ha gjesteblogg på en måte. Jeg vil nok skrive om ting, der de som kjenner meg, ikke vil kjenne meg igjen i innlegg. Det er fordi det er tanker til andre som ønsker at jeg kan skrive for de. Det er mye mennesker der ute med masse forskjellig ballast i kofferten. Noen av disse skal vi stikke hull på, og gi dagens lys.

Uansett mye spennende på vei, og jeg er klar for å skrive igjen. Jeg lar høre fra meg om ikke så lenge!

Tweenspappa skifter bloggnavn.

Jeg sitter å jobber med en ny og bedre blogg side. Jeg har ikke skrevet på en stund, men er nå klar for å starte opp igjen. I den forbindelse blir det og et nytt blogg navn på denne bloggsiden. Tweenspappa perioden er snart over for meg. Barna vokser til, og da er det ikke noe poeng i å hete Tweenspappa, men den vil ligge som en underkategori.

 

Carbonara men og Basilikum og Hvitløk dipp!

Lukten av basilikum sender meg til det italienske kjøkken, selv om planten opprinnelig er fra India. Pasta, lasagne og pizza. Italiensk mat og kjøkken er nr 1 for meg. Mens noen elsker det franske kjøkken, indiske eller asiatiske, så er Italia mitt land. Igår laget jeg og min nest yngste datter vår form for carbonara. Jeg tenker det er viktig at hun får være med å lage maten til dette fantastiske landet som hun er så heldig å være en del av. Jentene mine er kvart italiensk.

 

Det som vi ønsket å finne ut var hva en dipp med mye basilikum vil smake. Vi tok derfor basilikum, hvitløk og salt i stavmikserboksen og blandet det sammen. Deretter tok vi kesam mager som vi blandet inn i basilikum blandingen. To timer i kjøleskapet og den var klar for servering. Hvitløk og basilikum sammen gjorde slik at den fikk en smak at hvitløk som ble krydret med den friske smaken av basilikum. Det ble smaken av vår og sommer!

Ideen ble til etter at vi så programmet  Masterchef Sverige. Jeg sa da til henne. Jeg lurer på hvordan basilikum er i en dipp. Det måtte selvfølgelig utforskes og vi anskaffet en basilikum krydderplante. Her skulle det ikke brukes tørket krydder på boks. Med krydderplanten foran oss får hun være med å smake,  lukte og kjenne på denne fantastiske planten. Min datter får og se at vi tar krydderet fra planten og tilfører den i både varme og kalde retter.

 

qrf

 

Basilikum hvem er denne fantastiske krydder planten? Den har en søtaktig og spesiell smak. Sikkert derfor den er så fin å bruke i forskjellige retter. Med basilikum vil du og nyte godt av at den er rik på kostfiber, vitamin A (betakaroten), vitamin K, jern, kobber og B-vitaminet folat. Den er også en kilde til vitamin C, kalsium og magnesium. Når vi tilfører den i carbonara så er det viktig at den tilføres på slutten, da den kan miste litt av den fantastiske friske smaken under koking.

 

 

 

Det som er kjekt ved at vi laget denne dippen er at den ble så velykket når hun laget den for første gang. Hun får igjen se at dipp trengs ikke å kjøpes ferdig. Den er enkel å lage, og du kan lage din egen, og som ikke andre har. Vi gleder oss til vi skal utforske dette med et nytt krydder. Kanskje neste krydder kan være oregano, eller oregano og basilikum

Er katten fritt-vilt i enkeltes øyne?

 

 

 

Katten ble og kjørt over med moped to ganger

slik at den blødde neseblod

Jeg sitter tilbake med en blanding av tristhet og aggresjon, etter at en kan lese i ba om katten “Gullars”. En  katt som fant tiltro til disse menneskene som søkte dens oppmerksomhet. Dessverre for denne katten var det hans vei mot en grusom død. Jeg siterer fra innlegget i ba.no. – katten ble fanget og lagt i en sekk. Deretter skal de ha tråkket og sparket på sekken, slik at katten knurret, sprellet og led. 

Katten ble og kjørt over med moped to ganger slik at den blødde neseblod, hadde kramper og kunne ikke bevege seg. Den ble tilslutt senket i sjøen slik at den druknet.

 

Han var nok en fantastisk katt! Det er de som oftes.  Det som vi fikk lese på fredag. Var at vi igjen ble påminnet på hva enkelte mennesker, kan få seg til å gjøre mot dyr. Det å høre hva han måtte oppleve den siste tiden av livet sitt får sinnet til å koke.  “Gullars” møtte dessverre denne vårdagen enkelte menneskenes ondskape side. Det kan virke som noen mennesker er født onde er en tanke som streifer meg. Da er det nok noen som vil være uenig med meg på akkurat det. Ellers er det smitteffekten fra voksnes, og eller venners holdninger rundt dem. Som gir næring til slike onde handlinger. Den dagen “Gullars” ble angrepet var det ondskap som hersket ingenting annet. En må slutte å gjemme seg bak gruppepress. Hadde det vært uskyldige ting som å prøve å røye. Det kan legges under gruppepress, men å være med på å gjennomføre en slik grov handling som i dette tilfellet. Ja! Da har en ingen sperrer oppe i topplokket.

 

etterlatt til seg selv dødende, og alene.

Dette var en grusom ting katter gjennomgår. Sadistiske handlinger utført av mennesker som må få utløp for innebygget aggresjon, og da skal det selvsagt gå utover uskyldige dyr, En annen ting som gjør meg og sint. Sommer og høsten 2018. Var det to hendelser i nærområdet vårt. To katter som på forskjellige tider blir kjørt ihjel i samme område. Den ene inni et gatetuns område, mens den andre rett utenfor. Områder med lav fartsgrense. 40 km/t. Da merker du at du kjører på noe spør du meg. Det er lyst ute, på dagtid. Vi snakker ikke 80km/t i mørke. Uansett det som disse to stakker arts brødre av “Gullars” opplevde var ingen verdig farvel. Det jeg vil frem til er at de ble etterlatt til seg selv dødende, og alene. Ja! For de som kjørte på dem hadde det sikkert travelt. Jeg undrer på om samvittigheten gnager i dem idag?  For sannheten er at de kjørte på et dyr, og forlot det hjelpeløs tilbake.

 

I mine øyne vil han alltid være en helt,

en kriger som fikk ikke sjanse til å vise sin styrke mot fienden..

 

Den ene lignet faktisk på “Gullars” Rødbrun i pelsen. Den andre skulle feire 1 års dagen sin samme måned. Rakk ikke det. Den var en brobygger mot vennskap. Søkte mennesker og dyr. Om det var katter eller hunder. Den så ikke det vonde i noe, den søkte det gode. Det rakk akkurat å bli venn med min hund. En fantastisk katt som jeg gledet meg til å se utviklingen mellom han og hunden min.

Mine første tanker som gikk igjennom hodet da jeg leste hva “Gullars” gikk igjennom var at jeg ville fly kick noen. Vold løser ikke problemer, men jeg sier det da det gjør meg sint å lese hva han opplevde. Denne katten var nok klar for å ta kampen om livet. Slik er katter de er krigere. Noen hardhauser! Det disse menneskene aldri kan ta fra denne katten er at den var fantastisk fin, høyt elsket og dypt savnet.  det er jeg aldri i tvil på! I mine øyne vil han alltid være en helt, en kriger som fikk ikke sjanse til å vise sin styrke mot fienden.

 

Når hunder er istand til å utføre en slik handling mot andre dyr. Er de og istand til å delje løs på et barn også.

 

Jeg har aldri forstått meg på hva som er så tøft ved å mishandle disse fredfylte dyrene?  Så har vi den kriminelle lavalder 15 år. Den burde vært justert ned tenker jeg. Ikke bare for denne saken, men for sperren for å utføre kriminelle handlinger har sunket kraftig.  Et barn helt ned i 12 år vet hva de holder på med, dersom de skader andre mennesker og dyr. Vi må slutte å gi dem medlidenhet for deres alder. Stakkars barn de vet ikke bedre. De må få lære at dette er ikke greit. Jo! De vet bedre og deres handlinger må få konsekvenser. På lik linje som voksne ikke skjønner at når hunden deres biter ihjel en katt. Da har hunden gjort noe galt. Ka? Den fulgte jo bare jaktinstinktet sitt! Katten var løs, og hunden var løs. Det var en rettferdig kamp mot en hund og en katt. Nei! Katten møtte en kaldblodig drapsmaskin. Når hunder er istand til å utføre en slik handling mot andre dyr. Er de og istand til å delje løs på et barn også.

 

Jeg undrer på hvor grensen går til at et dyr har en verdi. Er det fra katte størrelsen og nedover?

Det blir spennende å se hva straffen blir, slik at vi ikke sender signaler ut at det er en mild straff. Dersom en tar ut sine sadistiske tanker på forsvarløse dyr og mennesker. Jeg undrer på hvor grensen går til at et dyr har en verdi. Er det fra katte størrelsen og nedover? Er alt fra katter og nedover verdiløse? Slik at de skal kunne herjes med uten at en får konsekvenser av handlingene? Så vil vel første kommentar være; Katter driter i bedene! Ja den kan jeg se som litt ekkelt, men til gjengjeld så holder de hagen din rein for skadedyr. La oss slutte å hate katter, og heller se i den retningen hvilket fantastisk dyr dette er. Vi elsker blant annet Løver, Tigere og Leoparder. Katten er lik dem. Samme tankesett, men i gjengjeld tamme, og i kattens verden heter de huskatt. Huskatten er et selvstendig dyr som ikke plager noen. Den tusler rundt for seg selv, og er alltid på oppdagelse reiser. La dem få være i fred, så lar den deg være i fred.

Ikke la sorgen spise deg opp!

Hallais!

Dette skal ikke være et sorgens innlegg, men heller mer en hylles til en god venn og en bror.  La oss skru tiden 8 år tilbake. 23 februar 2011. Jeg hadde akkurat etter 8 år dyrking av sorg sluppet savnet etter far. Han døde desember 2002. Julen 2010 var en gledens jul. Jeg tok julen tilbake! Var glemt at min far elsket julen, og han ville nok ikke at jeg skulle la hans død legge en demper på julen i fremtiden. Vi kommer til februar 2011, faktisk denne dagen 23 februar.  Min bror dør uventet av hjertesvikt.  Den dagen døde ikke bare min bror, men og en av mine beste venner.  For han var mer enn bare en bror, og kan en få velge sine skytsengler. Ønsker jeg at han er en av dem.

 

 

Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs.

Vi snakker mye om deg ennå jeg og ungene. Ikke med sorg i blikk og tanker, men for at de skal huske han  som den sprudlende klovnen han kunne være. For han likte å lage show rundt seg. Han var godt likt av sine nærmeste venner og familie, og det er vel det jeg savner mest. Livet, de nære samtalene, og bare det å henge rundt han, uten at vi sa noe. Årene går og sorgen debber av, tankene streifer ikke innom han hver dag, så får en skyldsfølelser. Er jeg ikke glad i han mer siden jeg ikke sørger? Jo det er jeg. Jeg er veldig glad i han, og savner han. Men jeg vil ikke rote meg inn i dyrking av sorgen.  Det er en sirkel som bare drar deg ned. Jeg ser det er mange mennesker som dyrker sorg. Hvorfor gjøres det? Kan det ha noe med ordtaket; Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs. Da må vi sørge for at sorgen får flytte inn i hjertene våre, og starte et nytt liv der som et fint minne.

 

Til det å dyrke sorgen er mitt råd; Slutt med det! Det er ikke bra for dem rundt deg.  Jeg kan tenke meg at den du sørger over. Ønsker sikkert at du skal komme deg videre. Jeg vil ikke dra sorgen med meg lenger.  Starter jeg på nytt i et forhold, skal ikke sorg være med på lasset. Jeg vil heller minne de som det fine og ikke dra med den triste delen. Det som var tøft med min brors bortgang var at jeg viet mye tid til å trøste og støtte andre. Jeg hadde ikke tid til å sørge. Jo jeg gråt, men inni meg. Mang en tåre har trillet ned på min pute. Etter din død fikk jeg høre de vakreste ord på italiensk, som ble mitt minne om deg. De lyder slik; Chi rimane nel cuore del altri non a morto. Som betyr; Den som lever i andres hjerter, er ikke død.

 

Mange tanker ned på ark,

mange tårer dryppet på mine ark.

Jeg kjente først den største sorgen etter deg, da jeg flyttet alene i 2016. Det året gikk jeg inn i et samlivsbrudd. Merkelig nok, men når jeg satt på kveldene alene. Da snek sorgen, og savnet etter deg innpå meg. Det var godt, men og trist. Jeg tenker i ettertid at du dukket opp fordi jeg trengte å prate med noen.  Det som var godt med det som skjedde var at jeg fikk bli ferdig med den tunge sorgdelen rundt min bror, og jeg kom meg videre i livet.  Sorgen kom sigende inn, herje i kroppen, og formet savnet til et dyrbart minne, og en skatt i hjerte. Det året skrev jeg nesten 70 dikt, og noen av dem til deg. Det var deilig å bare skrive sorgen ut av kroppen. Mange tanker ned på ark, mange tårer dryppet på mine ark. Tøft der og da, men idag er jeg glad jeg fikk det unna. Det høres kaldt ut at jeg sier unna, men han vil ikke at jeg skal henge med hode. Han vil se meg komme meg videre.

Jeg følte at min bror og min far sa; Endelig begynner du å leve igjen. 

Jeg sitter i skrivende stund med et godt humør og skriver. Det høres sikkert rart ut at jeg skriver et slikt innlegg med et godt humør. Det jeg mener er at jeg føler du sitter ved siden av meg. Våker over at jeg holder meg til planen. At dette innlegget skal være noe fint og ikke preget av dyrking av sorg. Dyrking av sorg er ikke bra. Dersom du sitter ved min side, går det fint. For du er en knakande fin fyr.  Jeg har lyst til å dele et av våre dikt. Men er redd innlegget avsluttes trist. Det er ikke meningen, da mitt mål med det er følgende; Ikke la sorgen spise deg opp. Ja det er tungt, men man må komme seg videre for deg selv, og de rundt deg. Når jeg var ferdig med å skrive sorgen ut av kroppen. Følte jeg den tunge steinen fra skuldrene var løftet av. Jeg følte at nå kan jeg gå videre. Jeg følte at min bror og min far sa; Endelig begynner du å leve igjen. 

 

Chi rimane nel cuore del altri non a morto.

Tafsing eller kjærester?

Jeg var en tur på byen fredag. Var ute med gode kollega. Da jeg gikk hjem og kom bort til busstoppet. Satt det to unge mennesker der allerede. Jeg trodde det var et par, og han var på en god snurr. Hun så edru ut.  Det jeg  la merke til var hun så på meg noen ganger. Ikke noe slikt, men jeg har tenkt over det i ettertid. Jeg fikk et inntrykk at jeg var observant på hendelsen. Jeg merket at jeg skjerpet sansene, mens jeg samtidig undret hvorfor. 

 Situasjonen var slik at han satt og strøk på henne av og til.  Det kan og være de var venner. La meg ikke henge han ut. Han husker sikkert ikke noe særlig av det, da han sov som et lite lam inni bussen på vei hjem.

Grunnen for at jeg reagerer i ettertid er at hun kommuniserer ikke med han på benken der de satt. Hun sørger heller ikke for at han kom seg med bussen eller ikke. Hun går inn foran og han bak. En fremmed sitter seg ned ved siden av henne, og hun viser ingen tegn til at hun ønsker han andre fra benken ved siden av seg. Altså! Det så ikke ut som de var ilag.

Viss det er slik at en tror at mann har draget på en kvinne ved å sitte seg ned, overstadig beruset, og prøve fiskelykken. Ingen kvinner tenner på menn i den tilstanden. Det samme gjelder andre veien.  Det som trigger meg slik at blodet koker inni meg er følgende. Dersom en driver med  tafsing på jentene er det så respektløst at det kvalifiserer til et godt tak i nakkeskinnet.

Nå er jeg ikke voldelig av meg, men kjenner som nevnt over at blodet koker når en hører at kvinner ikke kan få gå i fred. Hvorfor klarer ikke enkelte å holde fingrende unna? Dersom det stemmer at den unge mannen på busstoppet egentlig satt og små tafset på henne som satt der. Da burde han fått en klar melding om at det ikke er bra.  Det er viktig at vi sørger for at når alkoholen flytter inn, så trenger ikke vettet å flytte ut.