Terror! Hva gjør det med barna våre?

Det er forferdelig dette som skjer nå, eller er det forferdelig fordi det skjer i Europa. For krigen har jo foregått i Syria i noen år ,og i Irak i en god del år lenger. I mange år har vi blitt preget av hendelsene i et land som Irak? Eller var det mer som underholdning. I jakten på Saddam & Co. Tro hvor mange uskyldige liv som har gått tapt der. De lever med terror trusselen over seg hver dag. For ikke snakke om Istanbul Og Ankara i Tyrkia. Hvorfor legger vi ikke ut bilder på Facebook der profilbildene våre er dekket med det Tyrkiske flagget. Vi gjorde det med det Franske, og jeg var en av dem. Noen har sikkert begynt å gjøre det med det Belgiske flagget. Er det fordi Tyrkia er et muslimsk land? 

Hva gjør all denne krigen med barna våre? Jeg har ikke turt å spørre i håp om at de ikke har fått med seg noe, og i frykt for at de skal bli obs på at verden kan virke som et helvete akkurat nå. Grunnen for at jeg lurer på det. Eller! De har jo egentlig når jeg tenker meg om, ikke ønske om å reise på ferie til blant annet Tyrkia. For der er det farlig! Der bomber de! Sier ungene. Kanskje de vet mer enn jeg aner. Men hva rører seg inni hode. Hva tenker de om dette som skjer? Går de igjennom samme skremselspropagandaen som vi gjorde som små?

Selv husker jeg fra min egen barndom på 70-80 tallet. Da var det den kalde krigen som regjerte. Truer dere oss skal dere FAN MED få igjen. MED DOBBEL dose. De voksne og eldre guttene var fullstendig uten pedagogisk syn. De gikk å fortalte oss mindre at nå var det snart tredje verdenskrig pågang. TREDJE VERDENSKRIG ! At nå skulle den ene og den andre få smake Atombomben. Jeg husker vi tenkte at hvorfor gikk vi på skolen? Vi skulle jo alle dø snart. Gud bedre meg hvor lettet ungene må ha vært når Gorbatsjov og Reegan valgte å snakke om forsoning og fred. Berlinmuren falt! Det var bare vakkert å høre Jan Teigen synge. Øst og vest er ikke fiender igjen, kan vi tro at det er sant?

Så smeller det i Jugoslavia. Ingen gjør noe før resten av verden skjønte at her gir de seg ikke før et folkeslag eller to er fjernet fra jordens overflate, slik Nazismen prøvde seg på med Jødene. Israel har jo vært i konflikt og terror krig med Palestinaerne så lenge jeg kan huske. Det ble jo brukt i underholdningen til Kirkevaag & co på 80 tallet. Husker de skulle vise fra nyttårsaften i ett av de landene. Da satt latteren lett. Trist egentlig. Mens vi fyrte opp fyrverkeri i Norge, så brukte de tengs i gatene i midtøsten.Og det var kjempemorsomt. Vi var vell bare lei av alt som skjer der nede. Konflikten holder på så lenge at en blir på en måte vant til det. Den blir en del av oppveksten din, og medfølelsen dabber av virker det som. Tilbake sitter det uskyldige mennesker igjen, kvinner og barn fra begge sider er ofrene. Det er trist å se unge menn fra Israel bli fanget, lemlestet og drept. Det er trist å se at en Palestinsk far sitter opp etter husveggen med sin skadeskutt tenåringssønn i armene. Du kan bare se på oppførselen til faren der han denger bakhode inn i husveggen etter som sønnen dør bort i armene hans. Når jeg så det da tenkte jeg. Der skapte Israel en terrorist, eller den gang en selvmordsbomber. Ikke rart at han er i stand til å gjennomføre en slik handling etter en slik opplevelse. Jeg har og prøvd å sitte meg inn i hans tankegang. Hva hadde jeg gjort etter en slik hendelse?

Tilbake til det som skjer nå. Terror handling i Paris, klappjakt på terrorister fører politiet til Brussel. Det begynner å smelle i Brussel. Etter mange arrestasjoner. Det som skremmer meg er at den neste byen eller landet som leiter etter terrorister blir sikkert rammet og. I følge nyhetene er de begynt å jakte i Tyskland. Og hva gjør dette med ungene våre? De må jo gå rundt med frykt konstant for terror. Eller bryr det ikke dem på samme måte som når vi var liten? Har tiden virkelig forandret seg i en slik retning at ungene bærer frykten mindre enn det vi gjorde?

Viss vi går til 11 september 2001. Da gikk jo Bush ut å sa at ENTEN ER DERE MED OSS, ELLER ER DERE MOT OSS. Skolen ble alarmert til å si til ungene hva Bush mente. Han skremte sikkert liv skiten ut av mange barn. Selv som unge ville jeg tenkt. Eg e med deg! Ja for jeg ville ikke hatt en av verdens største stormakter som fiende eller? Hvorfor kan vi ikke berolige ungene i dag? Hvorfor kan ikke vi si til de. Slapp av det skjer ikke noe her. Okey tenker ungene, men hvorfor ser foreldrene våre seg over skuldrene når vi er på blant annet Lysfesten i byen. Eller når vi er på større forsamlinger rundt om i byene? Hva er de på vakt for? Ungene forstår mer enn vi aner. Og vi kan ikke si til ungene. Slapp av det skjer ikke noe her. Dessverre da lyger vi for de, og de vil slå seg til ro, og skjønner sannheten viss det plutselig smeller nær de en dag. For noen blir det dessverre forseint.

Men hva får unge friske mennesker til å ta sitt egent liv? Er spørsmålet vi kan spørre oss. Det er jo ikke noe nytt. De vet at de er de farligste og mest fryktede krigerene. På lik linje med Japanerne under andre verdenskrig. Selvmordsbomberne som kom flygende. Nå tenker sikkert mange at jeg kan ikke sammenligne de med Japanerne. De angrep jo andre soldater. Det gjør disse og, men de har funnet ut at viss de angriper sivile i de trygge og godt beskyttede byene. Ja da skaper de frykt! Frykt for hvor skjer det neste gang? Jeg husker fra lærerskolen ble vi fortalt av en meget klok foreleser innen historiefaget den gang KRL. Kristendom, religion og livssyn som det het. Han sier det at det er ikke den med mest våpen som vinner krigen. Det er den som tåler mest tap. I dag er ikke bare Europa, men hele verden er i krig mot en ytterlige gående muslimer som bruker sin tolkning av religion og som har spesialisert seg på at krig vinnes med selvmordsbombere. Den dagen de ikke får flere kandidater til selvmords bombing. Den dagen går det muligens mot slutten for de. Idag virker det som at søknadsbunken er dessverre stor. Med unge kvinner og menn som bærer på hat og hjernevasking, og som brenner etter hevn.

 

Jeg tenker mange ganger i denne tiden på en låt Elvis Presley sang “If i can dream.”

La oss drømme om en verden full av fred……

 

m

Den siste vandring,

Dette er ikke en fakta tekst. Det er en fiksjon tekst om #Jesus, og hva som kan ha hendt den dagen. Det er viktig å få sagt slik at jeg ikke blir ned meldt med meldinger om at dette er feil info. Faktateksten står i #bibelen, #Johannes 19, 16-37, og #Matt 27,3.

 

 

Den siste vandring…

Det er en varm, solrik dag. Ja! Solen har vært oppe i mange timer allerede. Folk er begynt å strømme til sentrum i byen. Det er allerede en oppisket stemning i gatene. Folk som er i bevegelse viser alt fra lettelse til fortvilelse. Det har skjedd noe som har gjort at folket er i den tilstanden som de er i. En kan føle på stemningen at de er sinte, oppskaket, triste, noen virker glade og fornøyde. Det som er grunnen for at denne dagen er så spesiell er at en av dem er dømt til døden. Til døden ved korsfestelse.

Den dømte er på vei til plassen der han skal gå igjennom de siste ritualene før han blir sendt av gårde på sin siste vandring. En vandring som kommer til å bli tung og lang. Den dømte kjenner en utholdende smerte fra de såre, sprukne føttene som skal slite han igjennom de trange, steinete gatene opp mot plassen der vandringen skal starte. Beina var blitt såre fordi han ble fratatt sitt fottøy, og for at turen skal bli ekstra vond og tøff. Han ble sikkert og slått under beina av vaktene som skulle passe på han.

Han følte sikkert at hans tid på jorden var over for denne gang. Han kjente varmen fra solen som brente inn i de dype blodige sårene. Svetten og blodet som rant nedover panne fra tornekransen de hadde presset nedover pannen hans. Den salte svetten rant nedover kinnene og halsen for deretter banet seg vei inn i de åpne sårene. Det føltes som smerten rant ut av sårene i pannen for deretter snike seg inn i de åpne sårene lenger nede på kroppen. Slik føltes det at smerten vandret ut av kroppen for så å vandre inn igjen.

Han merker at folkemengden er blitt hysjet opp. De som for noen dager siden hyllet han og så gleden i han når han viste seg. Sendte nå forbannelse ord, noen sendte frelsende ord. Noen tørker hans svette, mens andre spytter etter han. Og her går han med kroppen full av synlige sår. Åpne sår. Sårene han hadde fått etter utallige slag som ble utført av vaktene som fikk litt tid alene med han den siste natten. Han ble sparket når han lå nede i det han prøvde å reise seg opp. For ikke å snakke om piskeslagene han ble påført. Der den ene type pisk etter den andre ble utprøvd. Enkelte piske-ender hang fast i huden hans slik at vaktene måtte rykke til for at de skulle slippe taket fra den ellers herjete kroppen. En kropp som var begynt å vise preg av mye slag og spark.. De hygget seg og lo når de holdt på. Dette ble gjort for å teste utholdenheten hans. Men han lot seg ikke knekke, bryte sammen selv om smerten var så intens at han var på grensen til å bli gal. Ikke rart at han er på grensen til å bli gal. Den smerten han har blitt påført er umenneskelig.

Han biter sammen tennene og vandret videre mens han bærer på en stokk som er bygget i en T form. Det symboliserer et #kors. Det er et kors! Han klarer å bære dette med seg etter det som han har gjennomgått det siste døgnet i de samme gatene som han for ikke mer enn en dag eller to siden vandret i. Han fikk ikke gå alene. Det var vakter som fulgte han tett. Slik at ikke noen skulle finne på å ta over for å bære korset hans. Han skulle måtte bære det alene. Helt alene…

Folk var forvirret! De skjønte ikke hvorfor han ikke gjorde noe. Han bare gikk der. Prøvde ikke å flykte. Han vet at viss han hadde begynt å lage opprør ville mange tusen hjelpe han, men han bare gikk der. Sa ingenting, men tristheten i øynene hans kunne en se. En sa til han. Herre? Hvor er han som du har snakket om? Han som kan gi evig liv. Hvor er han? Han må gripe inn og hjelpe deg. Herre svar meg! Men han svarte ikke. Han bare vandret videre.

Han måtte vandre denne veien fordi han var blitt forrådet, eller sviktet for å bruke det ordet av en av de som han kalte sine egne. Fienden hadde klart å overtale og bestikke  en av de med blodpenger. Slik at de kunne bryte igjennom folkemengden for å arrestere han. De førte han for et rettsvesen som hadde alt annet enn rettferdighet. Det ordet fantes ikke i dette rettsvesenet. Her var det bare snakk om å fjerne de som utfordret herredømme. Det var ledere som var blindet av hat og misunnelse at de gledet seg til å påføre han en intens smerte. De var så feig at de lot folket som var møtt opp få velge. Velge mellom han eller en annen om hvem som skulle få gå fri, og hvem som ikke fikk gå. De fremmøtte valgte å skåne den andre blir det sagt, men kan ropene har vært feilhørt? At lederene gav friheten til feil mann bevist? 

Han hadde ikke straffet noen, han hadde heller ikke angrepet noen fysisk, foruten om de som viste en grådighet og plundret fra de som ikke hadde så mye fra før. Mennesker som gjorde han sinte kunne han finne på å dytte til. Han er trosalt et menneske han og selv om han kunne ha guddommelige krefter virket det som. Han hadde rykte på seg at han var i stand til å mette sulten og tørsten til mange tusen mennesker, bare med det lille han hadde for hånden. Det gikk og rykter om at han renset sjelen og synden til folk. Han fikk spedalske til å bli frisk, og lamme til å gå. Alt dette skjedde samtidig som han snakket om en farsfiguren som bar på en makt. En enorm stor makt! 

Dette var sikkert noen av grunnene for at han ble sett på av andre store ledere som en stor trussel. Han var omringet av mange mennesker da han ble arrestert, så et angrep for å ta han ville koste for mange liv, og laget for mye kaos. Soldatene kunne bare gå rett igjennom folkemengden å ta han. De møtte ingen motstand. Det kan være at han ikke ønsket at folket skulle blande seg. Han velger heller å følge med soldatene for å skåne at uskyldige mennesker ikke blir straffeforfulgt i ettertid. Han viste og styrke til det siste ved å tilgi. Selv sine fiender og de som forrådet han.

Da hans dom var gjennomført og kroppen hans hadde fått nok og ikke bar tegn til liv. Ble han løsnet fra korset og fraktet til sin grav. Det ble vist gjennomført av hans nærmeste. Det var kvinnene som stelte han ved sitt siste hvile sted. Han fikk sikkert en vakker grav og en verdige slutt. Etter noen dager var han ikke å finne ved graven. Døren til gravkammeret var åpen og hvem hadde forflyttet han?

Ryktene var utallige. Det gikk visse rykter om at folk hadde sett han vandre. Beveget seg ved egen maskin. Uten noe å holde seg i. Det må jo være umulig med tanke på det han har opplevd. Enkelte som hadde møtt han prøvde å si hans navn uten å få frem et eneste ord. De ble liksom tause. Det hele endte med at han hadde lagt ut på en vandring for å besøke noen av de som sto han nærmest, tatt på dem, grått med dem og trøstet dem. Da han hadde gjort det som sikkert var hans siste og viktigste ærend. Valgte han å reise videre på ferden til evig liv.

 

 

 

kosetid i sofaen.

 

 

Når jeg prøver å ta bilde av denne katten og hunde så er jeg heldig viss de står inntil hverandre. Men når eldste jenten tar bilde så virker det som de poserer. Takk for at dere ikke gjør det til meg! Jeg bare mater dere, går på tur med den ene av dere (Av og til henger den andre seg på)leker med dere, gjør alt for dere. 

Men! Det som er godt å se er at dere er kompiser når vi ikke ser på. Ellers er de det som kalles hund og katt. Bare med et glimt i øyet. Det fordi når de er inne plager hunden katten, mens når vi er ute plager katten hunden. Så får vi slike koselige øyeblikk der de ligger inntil hverandre og er kompiser. 

 

 

Chi rimane nel cuore del altri non e Morto’

For 5 år siden 22.02.11, kl 23.35 reiste jeg fra jobb. Etter tidenes kamp med en ungdom. Det hadde pågått over flere dager. jeg arbeidet i barnevernet og denne ungdommen var en stor utfordring. (Arbeidet med ungdom med store adferdsvansker.) Idag var jeg sliten. Jeg kjente at det var ikke lenge før jeg gikk på en sykemelding slik noen av de andre kolleganene mine var endt i, og flere skulle bli i ettertid.

Jeg husker jeg satt i bilen hjem, og ringte til deg for å ha noen å lette tankene mine til. Jeg husker jeg spurte om jeg skulle komme innom deg, da du var sykemeldt og jeg hadde fri dagen etter. Du sa at jeg skulle helle dra hjem å slappe av. Jeg husker at jeg spurte om jeg vekket deg for du hørtes så trøtt ut. Du svarte nei…

Denne telefon samtalen vi hadde sammen brukte jeg på å lette på trykke å fulle med negativ prat. Du lyttet å ga gode råd som vanlig. Hold ut osv. husker jeg du sa.

Hadde jeg vist at når jeg legger på skal jeg aldri mer snakke med deg. At livet skulle forandre seg totalt kl 01.10, 23.02 da ville jeg spart deg for all den negative energien som jeg fulte hodet ditt med i denne samtalen. Jeg ville brukt heller samtalen med å fortelle deg at du var en av mine beste venner. Eller det viste du jo, men fortalt deg hvor mye du betydde for meg og mine…eller det viste du egentlig og. Egentlig vet jeg ikke hva vi skulle snakket om for vi tok bare å formet samtalen når vi ringte. Kanskje jeg ville at samtalen skulle blitt at du hadde sagt til meg at du hadde misstanke om  at du hadde hjerte trøbbel. At du burde vært en tur på legevakten. Eller kanskje du ikke viste det selv. Tenkte sikkert at dette går over.

Det har vært mye tanker oppe i hodet mitt de siste 5 årene. Det er mye glede jeg ville dele med deg. Lite tårer utenom tårene for deg. For hadde du vært i live så hadde det ikke vært så mange tårer. Du er grunnen til tårene som kommer i stille tider, og spesielle anledninger.

Jeg har lgt med et bilde med en tekst skrevet på verdens vakreste språk. Italiensk! Det står Chi rimane nel cuore del altri non e morto ! Som betyr….Den som har liv…(eller lever) i andres hjerter er ikke død.

For meg vil du aldri dø.

 

 

Cd slepp !!!

 

 

 

Igår skrev jeg følgende på facebook.

Kjære ungdom ! Det som dere ser på gulvet her er Cd slepp. En cd er noe som det er musikk på. Det er noe vi kan spille uten spotify. For å spille en cd trenger vi ikke å være på nett. Tro det eller ei. Jeg kunne og vist dere en vinyl. Men den ville dere ikke forstått hva er. Ungdom ! Cd er musikkspiller uten www. Internett. No eller com

 

Denne festen var helt kanon. Uten musikk som ljomet igjennom mobilen, men heller cd spilleren. vi grov i cd’ene for å finne musikk. Dette var et cd slepp, men her ble cd’ene slept ned på golvet. Rotet rundt, og vi fant den musikken vi ville hør på. For en herlig kveld/natt hehe

Hvordan merker en at de er venner?


 

De er nå morsomme disse to. I det ene øyeblikket sloss de som søskens flest, men i det andre øyeblikket står de skulder mot skulder for å passe på hverandre. Jeg får en følelse av at katten vil kun være med han når katten vil. Jeg har mange ganger tenkt at hun ikke vil ta den hunden inn i varmen uansett hvor mye han flørter med henne til lek. Når vi er ute på tur da skal hun bort for å hilse. Hilse og hilse det virker som hun kun skal irritere han. Hun kommer han i møte, men ikke helt opp til han. Kun på avstand slik at han ikke klarer å nå henne grunnet båndets lengde. Skulle hun finne på  å gå helt bort til han er det bare fordi hun vet han har begrenset rekkevidde. 

Men i går opplevde jeg noe som jeg har undret på i lang tid. Hva skjer når alt slår seg til ro her om natten. Det som jeg da får oppleve å se er at hunden har lag seg til i sofaen. (Ja jeg vet han ikke skulle opp i sofaen.) Katten hopper oppi for å ligge seg i nærheten. Det gledet meg å se. Og hunden lå helt i ro. Med tanke på at han er en valp så ble han ikke trigget av at hun søkte hans nærhet 🙂


 

Kompisen min !

Dette er Elvis ! Han er selvsagt kalt opp etter kongen selv. Elvis er en liten ramp som snart er 6 måneder gammel.

 


 

Sånn står han hver gang jeg skal se på tv eller pc. Så da er det pare å pause, ellers får en ikke fred. For har han bestemt seg for å leke, ja da gir han seg ikke.

 

 

 

Rapunzel !


 

Dette er Rapunzel !

 

Rapunzel er en ekte utekatt. Det er mange som sier at katter skal ikke være ute om vinteren, men en nabo sa til meg. Vil du ha en gladkatt. Ikke nekt den å gå ut. Jeg har alltid slippet Rapunzel ut unntatt om Nyttårsaften. Da skjer det for mye galaskap. Jeg prøver å unngå at hun går ut om natten. Det fordi det er så mange rare mennesker der ute som er stygg med katter. Jeg ser i nyheter at mennesker er stygg med katter. Piner de og torturer de. Hva som får et menneske til å gjøre slik mot dyr, og mennesker?

 

Dette er min første katt. Jeg er fasinert over å se hvor fantastisk disse dyrene er. Hvordan de klarer seg alene. Jeg har lest en bok om katter. Den var meget lærerik, og jeg anbefaler alle som vil skaffe seg en katt om å lese seg opp på dem først. Det som har skjedd med meg etter å har gjort det. Er at jeg lærer hvordan disse fantastiske dyrene fungerer. Hvordan de snakker med hverandre og uansett størrelse. Ja så er katter like innvendig.

 

Hvilke tiltak har jeg gjort før jeg valgte at denne katten skulle bli en utekatt? Jeg har chipet den, jeg sørger for at den får ormekur tre ganger i året og vaksinering en gang i året. Jeg har sterilisert den. Det sistnevnte har jeg gjort fordi det finnes så mange hjemløse katter der ute. Og jeg vil ikke være med å bidra til flere.

Hva har jeg forpliktet meg til? At jeg skal ose denne katten med godhet og kjærlighet. Jeg skal aldri dra fra den der den blir overlatt til seg selv. Den skal få behandling viss den blir syk. Viss jeg drar på ferie så skal jeg sørge for at en nabo som elsker dyr, og som den kjenner skal være der å passe på den. Slik at den har det trygt og godt

Hilsen en katteelsker.