Den gamle grusbanen

 

Godt brukt grusbane søker fotballglade barn. Det ligger en grusbane i naturvennlig omgivelser i Fyllingsdalen. Godt skjermet fra bil trafikken, men som står dessverre mye tom. Den har en lang historie bak seg, og er ikke noe nybegynner i faget. La meg fortelle deg historien om fotballbanene som var så uendelig populær, men som er blitt så glemt.

Jeg velger å ta dere tilbake til 1975 – 80 tallet og fremover. Banene var sikkert og blitt brukt lenge før det. Jeg vet ikke når den ble bygget, men vi flyttet inn i 1967, så den kan ikke være stort eldre. Fotballbanen bak huset, eller bak med “høyeren” Det kalte vi stedet fordi det står en høyblokk der. Fotballbanen var i bruk hver dag, og vi måtte vente på tur. Den gangen da ordet internett ikke eksisterte og den digitale verden var helt fremmed. Det var den tiden det ikke fantes mobil, og vi kunne ikke bare kontakte hverandre over sosiale media. Vi måtte ut for å finne hverandre, og et av de viktigste stedene var på fotballbanen. Der var alle kameratene våre. Grusbanen har mange gode fotballspillere som har tjent den. Den har hatt spillere som endte karrieren sin i Fyllingen, Løv-ham og sist men ikke minst Brann.

 

 

 

Banen vår hadde ikke de fineste målene, men de fungerte. Og gikk ballen i mål hørte du den smalt i nettet bak. Om vi ikke hadde nett på målene så hadde vi nett bak. Skulle ballen gå over, var det den som skjøt som måtte hente den. Det er faktisk utrolig at målene står like støpt ennå. Da tenker jeg på alle de gangene vi har hengt i tverrleggeren og dinglet. Men vi var strenge på det å utføre hærverk på målene. Viss det var noen som løsnet tverrleggeren så kjeftet vi andre på dem. Den gangen var denne grusbanen verdifull. Vi var glad i banen vår og vi passet på den. Det nærmeste vi kom gressmatte den gangen var marken på andre siden av gjerde, men da jaget vaktmesteren oss.  

 

Vi var så mange som spilte på denne banen at det var alltid noen som måtte sitte på innbytter benken. Innbytterbenken var denne stein-rekken. Her var det ikke plass til pyser, og smerte i rompen av å sitte på stein fikk vi ikke. Vi var fornøyd med det vi hadde, og viste ikke om noe bedre. Jeg og kompisene mine satt mye her nede, og ventet på tur.

Så kjære barn. Dersom dere ikke er redd for å falle på grusen, og få skrubbsår, sand i øynene, bli skitten så er dere hjertelig velkommen til å bruke denne grusbanen. Det skal og sies at gatecupen som dagens BA arrangerte en gang på 70 tallet ble vunnet at Ortuflaten United. Førstepremien var en tur med Englandsbåten. Den gamle grusbanen var Ortulaten Umiteds treningsfelt. Grusbanen bak i “høyeren”

#familie #fotball #hverdag #barn #digitaleverden
 

Den gangen vi var Bauekorpsgutta !

 

På slutten av 1970 tallet og begynnelsen av 80 tallet var jeg medlem av Markens bataljon. Få å være en ekte markagutt måtte du være født på en tinntallerken i Marken het det. Jeg er dessverre ikke født på en tinntallerken i Marken. Uansett! Jeg entret markens bataljon rundt 1979. Jeg var ikke gamle karen den gangen, og mine brødre likte sikkert ikke at de skulle ha meg med på slep. Det eneste de sikkert synes var kult med det, var vell ekstra penger i lomme til dem. Ja for vi tok jo bussen til byen, og jeg betalte ikke. Det skulle jo brødrene mine fikse. Noen ganger gikk vi inn bak, spesielt når vi skulle hjem.  Hvordan de fikk kjøpt billett bak i bussen mens han som solgte billettene satt fremme i bussen vet jeg ikke, men men hjem kom vi uansett. 

 Min far ville nok sikkert at jeg skulle være med, så jeg synes å høre han si til brødrene mine. La han få være med. Skulle han ikke få uniform , kan han være rævedilter. ( En rævedilter gikk bak buekorpset fordi de var ikke gammel nok til å være med.) Jeg fikk være med og fikk uniform. Deretter fikk vi gevær som jeg bar stolt med meg hjem. Den gangen var terror et fremmedord for oss, og geværet kunne jeg bruke som rifle når vi lekte cowboy og indianere i gaten. Når de andre kompisene så at vi fikk gevær så fløy nok rekruttering til værs kan jeg tenke meg. 

Jeg husker han eldste broren min med han nest eldste garantert i ryggen. Fortalte meg i et siste forsøk på at jeg skulle trekke planen om å bli markagutt. Dersom vi møter andre buekorps som eksempel Fjellets bataljon, ja da var det bare å ha våpenet klart. For da smalt det. Da ble det krig mot hverandre. Hehe jeg ler godt idag,

Jeg vervet meg, men da vi sto på festplassen for å møte et annet buekorps for duell var jeg ikke høy i hatten. Heldigvis som mange ganger etter det endte det bare med at vi skulle ha faneduell, og slagerduell. Ingen våpen ble fyrt av og jeg skjønte at jeg var blitt lurt. Men som sagt. Jeg var ikke høy i hatten når jeg så fjellet bataljon første gangen sånn at det er sagt.  

Hvorfor ville jeg bli buekorps gutt? Jo fordi mine brødre gikk der og de fikk uniform og et gevær. (Hvem hadde råd til å kjøpe lekegevær den gangen?)noe som jeg synes var kjempekult. Det var og ildkjeler i borettslaget der vi vokste opp som vervet nesten alle i gaten. En av barndomskompisene til brødrene mine var en slik ildkjel.  Den gangen var Markens bataljon ca 150 mann på oppstilling. Vi hadde ca 50 trommeslagere er jeg blitt fortalt.  Vi hadde fanebærer, Hellibarder, 4 puletonger, (gevær bærere?. Jeg husker ikke helt hva det het, men det var 2 foran slagerene og 2 bak.) trompet bærer, og sist men JO! minst. Rævediltere.


 

Jeg husker spesielt to opplevelser  i min  tid som markagutt. Når vi marsjerte med alle slagerne som vi hadde så hørtes vi lang vei. En av hendelsen som fasinerte meg , og som jeg opplevde hver gang vi marsjerte var hvordan det var lagt opp. Gikk vi inn i enkelte områder mener jeg å huske. Ja! Da signaliserte trompet mannen. da stoppet slagerne å slå og det var bare første slager som slo. Slik som bambam-bambambam-bambam-bambambam. Sånn gikk de. Så kom de til enden, og trompetfører sendte strofer som slager besvarte. Deretter slo han slagmarsjen, alene. Når det var gjort slo han igjen og  de andre slagerne svarte.  Jeg var solgt! Det var det råeste jeg hadde hørt og opplevd!

Den andre hendelsen må jo ha vært en opplevelse for ikke bare oss, men og turismen i byen. Vi er på vei en solskinnsdag mener jeg å huske ut til Englands-båten. Det var kommet et musikkorps fra England til oss. De skulle være på besøke en ukes tid mener jeg. Det  jeg husker er at vi gikk de i møte slik at vi kunne gå sammen inn til Marken. De hadde da stilt seg opp på dekk i sine røde uniformer for å besvare oss. Se for deg vi komme mot båten med 50 slagere, og de Svarer oss med å spille fra båtens dekk. Deretter spilte vi sammen inn til sentrum og Marken. Det var rått, og jeg var en stolt markagutt. Det er minner for livet!

Det er dessverre trist å se hvor få medlemmer som er i buekorpsene idag. Jeg lurer på hva som skjedde på veien frem til idag, fra 1980 tallet. Hvorfor mistet buekorpsene sin interesse hos gutter, og i nyere tid jenter? Er det den digitale verden som frister mer, eller er det bare så lett å skylde på den?

(Bauekorps er Bergens sleng på buekorps.)

#buekorps #Markensbataljon #Marken #Familie #Trommeslager #Kameratskap #Minner #Ungdomstid #1970-80tallet#Barn#tweens #Tenåringer #Hverdag

I skogen står et gammel tre.

 

I skogen står et gammel tre. Det har ingen bark, og mistet sin prakt. Det har nok stått der en gang stolt å kry, men nå er det bare naken og sjy. Hvorfor har det mistet sin sjarm, eller har det det? Det viser jo bare tegn til sin alderdom, eller blitt sykt og sluppet sitt skjold. Uansett det har gjort sitt! Det har nok huset insekt og alt mulig kryp, men nå som det er naken har det ikke rom for husly. Det står i skogen og beundrer barna som klatrer på de unge friske trærne. Ja de har fått tau rundt seg og er blitt klatretrær. Jeg synes jeg hører det si.

– Åååå jeg var nok et populært tre en gang jeg. 

– Fordi, Ja! fordi dere kan se at jeg har rommet en hytte i mitt tre.

– Ja det har nok ikke vært en hel hytte, men begynnelsen på en.

-Det er nok godt nok.

-Jeg har blitt tatt ut som et potensielt hytte tre, så da har jeg nok vært fin. 

 

Eller har den det? Fordi den står jo i nærheten av den store steinen i skogen. Kanskje det har vært en utsikt plass. Ja en slik plass der det sitter en kjuagutt oppi for å passe på hvem som kommer. Det har nok sikkert vært en flaskegutt, Ja vi som samlet flasker på 80 tallet viste at viss vi skulle få flaskene. Ja da måtte vi være vakter. Men hvem så vi etter? Jo vi så etter politiet. Ja for viss gamlegutter eller eldre garde som vi kaller dem,  satt i skoleskogen for å drikke øl, ja da kom politiet for å jage de. Den gangen kunne de kjøre nesten helt opp i skogen. Det var den gangen vi var redd politiet. Eller hadde respekt for de heter det egentlig.

Treet har stått uten liv i mange år. Opplevde den ene stormen etter den andre. Den har nok sett andre som han selv falle mot bakken. Det har nok og opplevd å se yngre garde hatt problemer med å stå mot stormen. Her står det gamle treet like støtt, selv om det er blitt avkledd og naken av selveste modernatur. Ja! Nå er det blitt så gammelt at det har fått en annen verdi. Det bærer minner. Minner om at det har vært husrom på lik linje med andre for insekt og kryp, men det har og minner om at menneskene har om ikke tatt det i bruk. Vurdert å bygge et husrom for ly. 

#Natur #Historie #Humor #mimre #Ungdomstiden #Trær #Skog

Min Dyrbare venn LP !

Jeg gikk inn på platekompaniet idag da jeg var i byen med minste jenten. Hun vet hva en dvd og cd er men ikke en blueray eller LP. Filmene blir vist på netflix, og musikken kommer fra youtube/spotify idag. Der står vi og hun ser en platespiller. Tar fatt i staven og fører den fram og tilbake.

-Pappa! Ka e dette?

– Hei! ikke rør! Roper jeg. Hun vet jo ikke hvordan hun skal håndtere den. Jeg sier til henne det er en platespiller. 

-Hva er det?

-Det er slik vi spiller disse på. Så tar jeg opp en LP.

Til deg som ikke har opplevd denne LP skal jeg fortelle litt om hva en LP er og dens minner i livet mitt.  Noen av dere som ikke har opplevd LP tiden har funnet interesse i den. Det er for at dere er sikkert litt spesielle. Eller er dere det? Kanskje dere har skjønt at god lyd fåes fra LP. Noe som jeg personlig følte jeg aldri fikk ut av cd og pc, men og personligheten som forsvant.

Mitt brev til LP.

Kjære LP! Jeg husker tiden da vi var som gode venner. Ja vi var faktisk beste venner. Bare hjemme hos meg var dere 1500 stykker. Og der stod dere som tinnsoldater på rekke i hyllene mine. Dere sto som tinnsoldater fordi jeg satt dere i alfabetisk rekkefølge. Det var viktig for å unngå å gå igjennom 1500 hver gang jeg ville høre på dere. Hvilke glede fikk jeg av deg LP? Jo! Du ga meg god lyd ut av høytalerene mine. Du ga bass som jeg savnet hos cd og pc. Cd husker du! Den kom og skulle erstatte deg, men måtte nok se det som tapt løp. Du LP døde aldri. Du var for godt likt av for mange til å bli offer for cd. Men du ble nok erstattet av de fleste til slutt etter mange års kamp. Deriblant meg, fordi cd tok ikke så mye plass. Så kom pc. Den tok nok rotta på cd, da den kunne flytte all musikken vekk fra hyllene og inn i en boks. Da var det en tid jeg trodde du var møtt din motstander. Den som virkelig ville fjerne deg LP. 

Men igjen tviholdt du på det å få være med. Du var langt nede, men reiste deg og kom tilbake. Nå er du mest populær blant en kjøpegruppe som aldri vil svikte deg. Jeg er sikker på at du aldri kommer til å dø ut. Det fikk jeg bevis på idag. For ikke snakke om at dere LP som er blitt vell voksne og gamle. Dere har og økt i verdi ettersom hvor pen dere er i lakken. Dere som for 20-25 år siden koster 100-150 kr. Koster nå kanskje 799 kr. Dere er så godt likt at pc vil spille på lag. Idag er det platespillere som kan trylle deres magiske toner fra LP og inn på pc. Slå den du!

Hvilke gode minner sitter jeg igjen med etter livet med deg LP? Jo jeg husker at min søster sa til meg for noen uker siden. Jeg husker deg Raymond og alle historiene som du fortalte om hvorfor akkurat denne platen ble til. Det stemmer. Jeg har en historie bak mange av LP’ene mine. Du LP var med oss over alt. Du var på alle festene vi var på, du var på ungdoms diskoteket, men der var det mer “lillebroen din” Singel som var. Ja for du hadde en liten utgave som het singel. Det var en plate som inneholdt en sang på hver siden. Det var som oftes hit låt. singel var veldig populær blant de som kalte seg DJ. På hjemmefestene var du en soleklar ener. Du spilte for full rulle mens vi ble både full og beautiful. Når vi følte oss som konger og narr. Du var der om sommeren for å spre glede i solnedgang. (Nå synes jeg at jeg hører kassett si. Hei! Det var jeg som var med på stranden for å sjekke jentene.) Men nå hyller jeg LP. Jeg kan hylle kassett i et annet innlegg. For ikke snakke om vinteren. da vi satt inne å lyttet til deg. Det var jo slik at du fikk litt medfart. Da endte det med at du begynte å knitre. Det var som å spille musikk samtidig som vi fyrte i peisen. Det var sjarm sier de fleste. Vi som vokste opp med blokk hadde ikke peis, men vi fikk peislyden gjennom deg, og varmen gjennom musikken du spilte.

Jeg husker og alle artistene som du lot meg bli kjent med LP. Michael Jackson, Prince, Elvis, Roy Orbison, Bruce Springsteen, og mange mange flere. For ikke snakke om band som Iron Maiden, Europe,Kiss,  Rainbow, queen, Aha, Foreinger og som med artistene mange mange flere. Jeg kunne ramset de side opp og side ned. Jeg må få takke deg for en ting LP. Du er nok grunne for at jeg ikke røyker idag. Jeg brukte alle pengene mine på deg, og det var ikke noe igjen til røyk. Det beste minnet jeg har med deg er nok da jeg gikk til Oasen for å kjøpe Michael Jackson sitt album Bad. Der sto du i hyllen med Bad albumet. Det var innpakket og jeg trengte ikke å åpne det for å lytte på om jeg skulle ha det eller ikke. Jeg skulle ha det! Sånn var det med den saken. Og der gikk vi hjem fra Oasen du og jeg LP. Jeg husker jeg holdt deg inntil brystkassen hele veien hjem. Det var gull jeg holdt i hendene. Michael hadde ikke vært ute med et album på fem år. Det skulle komme en oppfølger etter suksessen med Triller. Jeg husker jeg gikk på rommet og satt på albumet Bad av Michael. (Jeg husker jeg gikk med Whitney Houston trykt inntil brystet og, men det var for at jeg var så grådig forelsket i henne.)

Hvorfor skilte vi lag LP? Jeg har jo ikke skilt meg helt fra deg. De av deg som betydde mest for meg står jo nede i kjelleren idag. Men jeg måtte skille lag da det ikke var plass til oss begge i stuen. Du vet disse jentene som vi sjekket med deg i høytalerene. De tenker at dere tar dere så fint ut nede i boden. Så for å slippe å flytte ned i den selv så flyttet dere ned der. Det var sånn det ble. Sorry for det. Men når jeg stod der på platekompaniet idag. Da tenkte jeg på deg. Jeg savnet gamle dagene som vi hadde. Du og jeg LP. Jeg bladde i dere. Var på vei til å kjøpe, men da jeg tok i en så viste jeg at den sto i kjelleren. Tok jeg i en annen. Sto den der også. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal sette deg oppe LP.

Men! Det som jeg kan love deg. Er at dersom jeg vinner i lotto og får råd til stort hus. Da skal jeg få et egent rom er jeg lovet. Et musikkrom! Der kan/skal du og jeg få være. Det er jeg lovet. Så inntil jeg har vunnet i lotto må du dessverre bli i kjelleren. Men husk! Du var og vil alltid være en viktig og dyrebar tid i livet mitt.

#Humor #ungdomstiden #LP #Vinyl #Musikk #Minner #Hverdag

En Sprettert fra 1970-80 tallet !


Husker dere spretterten?

 

Jeg kom over denne #spretterten. Da jeg ryddet på et lager ved barneskolen jeg arbeider på, før rehabiliteringen tilbake til sommeren 2014. Den er tydeligvis tatt fra en #tjuagutt på #70-80 tallet, og slengt inn mellom materialene på et gammelt grovlager som tilhørte skolen. Grunnen for at vi begynte å rydde det lageret var fordi ventilasjon skulle komme der og ikke på loftet som tidligere. Der sto jeg med denne i hånden. Jeg så med engang hva det var.    EN SPRETTERT!

Jeg vet ikke hvordan det var rundt om i resten av landet, men i drabantbyene i Bergen på 1970-80 tallet var disse populære. Spesielt i #Fyllingsdalen der jeg vokste opp. Denne spretterten er laget med sjel. Rart å si at en sprettert som blir sett på som våpen er laget med sjel. Det  jeg mener er at den som har laget denne spretterten har lagt ned mye arbeid i den. Den har blant annet dobbeltheklet strikk. Det for å gjøre den mer  solid tenker jeg. Den har tykk strikk slik at den skyter langt. Ekte lær som steiner/erter skulle legges inni. Selve spretterten er laget av gjerdenett, men ikke hvor som helst på gjerde. Det er laget av den øvre delen. Den som selve nettet er heklet fast i. Den er litt stivere og mer solid enn selve stålnettet.

Hva brukte vi den til? Vi brukte den til rampestreker, skjøt på blink, og til gatekriger som vi kalte det. Når det gjelder rampestreker så ble den brukt til å skyte småsteiner på ballongene som ble hengt ut om morgen på #17 mai. (Ballonger hengt ut på altanene.) Vi skjøt på vinduene til folk. Noen ganger gikk det hull, og da var det bare å ta beina fatt! Og til gatekriger. Vi tenkte ikke den gangen på at det ikke var bra. Vi kastet jo steiner på hverandre så hvorfor kunne ikke vi skyte med sprettert?

 

Den gang vi bygget hytter!

                                                                                                  

Jeg har nesten daglig gått forbi disse trærne i årevis. Sett på restene som ligger igjen oppi trærne. Om de er spikret fast de plankene som ligger der vet jeg ikke. Jeg regner med det siden vi har hatt besøk av stormen Nina og Tor for ikke så lenge siden, og da burde de vært blåst ned forlengs. Uansett! Disse hyttene er ikke fra min barndom. da tenker jeg 1970-tidelig 80 tallet, men er nok fra tidelig 90 tallet. Kanskje senest – 96 maks, kanskje eldre. Det som er sjarmen med slike hytter er at en ikke ser slikt lenger. Vi klatrert opp i trærne og bygget hytter før, men idag er det liksom ikke noe interesse for det.

Kan det skyldes fordi vi voksne blir jo hysteriske når ungene fyker opp i trærne. Før så var det lov.  Hva er vi redd for? Jeg kan ikke huske at noen av oss falt ned for så å skade seg for livet. I verste fall døde. Vi falt ned fikk oss en real trøkk. Kjente etter om noe var skadet, hentet oss opp igjen og fortsatte. Sånn var livet i min barndom. Minner som alltid vil leve som en viktig del av livet.

Idag sages alle greiene ned slik du ser på disse trærne blir på en måte “sikret”. Ungene går glipp av viktig ting i livet. Det å bygge sin egen hytte. Tenk hvor mange unger som har vært oppe i disse trærne og bygget hytter? For deretter finne interessen for blant annet byggfaget som voksen. Nei ! Det er så mye vi må vise ungene igjen, og la de få lov til å utforske naturens ressurser, og gleden med å blant annet bygge hytte!