Tweens hvem er de?

 

 

Jeg får mange spørsmål om hva tweens er. Noen forbinder det med tvillinger, og ser spørrende ut da de vet jeg ikke har det. Hva er tweens? Disse skjønne små menneskene som er rundt oss. I alderen 8-12 år? Jeg skal forklare slik jeg har forstått hvem de er.

 

Tweens!

Tweens er barn mellom 8-12 år. Det vil si. Var du 13 år i 2002. Da har du akkurat sluppet under tweens generasjon. Også kalt generasjon Z. Vi foreldre tror vi har vært som dem, tenkte som dem, men det er to verden som er fremmed for hverandre. det fordi tweens er født i en tid med utfordringer som vi ikke har sett maken til. Tweens er digitalt innfødte! De er en generasjon som har en verden med raske løsninger foran seg, og som de må lære å navigere. Dermed må vår tilstedeværelse som foreldre kreves fult ut, og vi må være i full bevissthet. Tweens, generasjon Z, nettgenerasjon, den stille generasjon. Kjært barn har mange navn er det noe som heter.

Fra englebarn til tweenene!

  • Fra den ene dagen er de englebarn, til dagen etter en wannabe tenåring.
  • Fra det ene øyeblikket en person med wathever holdning til like myk og sårbar som før holdning.
  • Tweens humøret raser i en stor fart fra kaotisk til avslappende, og vi foreldre har problemer å følge med.
  • De er barn som kan taste raskere på sms enn en hakkespett klarer å hakke i et tre.
  • Det er den mest dramatiske forandringen våre barn er igjennom etter fødselen. Hadde vi voksne oppleve den samme utviklingen som tweensen gjennomgår på en slik kort tid, ville vi også blitt påvirket av usikkerhet og indre kaos.

 

 

 

 

Tweens opplever tidsånden når det gjelder følelser, tanker og kroppens utvikling. På en måte annerledes enn det vi foreldre gjorde. Vi har sikkert ikke vært begeistret for deres holdninger til tider. Det som da er viktig å tenke på er at tweens muligens trenger oss mest akkurat da. Selv om det er i den perioden de kan være minst mulig hyggelig å være med. Da må vi rettlede dem, uten å rette pekefingeren. Det kan være vanskelig, men forskjellen fra oss foreldre og tweens er at vi fikk være barn mye lenger, og vi slapp presset fra den digitale verden. Det vil si at vi fikk en mykere og finere overgang mellom de forskjellige periodene. 

 

 

Det som jeg tenker er viktig. Nyt tiden med tweens i huset. Det spennede mennesket som er i utvikling. Jeg synes det snakkes dessverre lite om tweens i samfunnet. Utenom at barn har et værre språkbruk enn vi hadde, og holdningene er værre. Da må vi ikke glemme at de lever i en tøffere tid enn vi gjorde. Det å måtte holde følge med en utvikling som raser i fullfart fremover kan ikke være lett. Når vi som voksne ikke klarer å henge med, så tenk på hvordan det er for dem som fremdeles skal og være barn oppi denne utvikling. Til slutt vil jeg dele noen faktaopplysninger fra boken Tweens! Kos deg med tweens i huset, skolen eller i fritiden. Husk! De er fremtiden vår!

 

Fakta om tweens!

  • Tween kommer av ordet “in-between”, her i betydningen tiden mellom barndommen og tenårene.
  • Barnet ditt er en tween i alderen 8-12år.
  • De små tween er mellom 8-10 år. de er fremdeles mest barn, men beundrer de større tweensene.
  • De større tweensene er 10-12 år og er mye mer utviklet fysisk sett. Mange har sluttet å leke og ser etter tenåringene.
  • Jenter og guttrsfysiske utvikling utlignes ofte når de blir store tweens i 12 årsalderen

                  (Fakta om tweens. Er hentet fra Tweens boken s.11.)

#tweens #barn #foreldre #familie #samfunn #pappa #mamma #tenåring #blogg

Hvorfor være en nettmobber?

 

Bildet er lånt av. https://www.opdalingen.no

 

Du hører lyden. Pling! Eller dirrelyden for du har satt mobilen på vibrering for du vil følge med. Angsten har tatt deg. Det er du som faktisk er snakkisen akkurat nå. Hvorfor tar hun ikke livet av seg? Hun er så stygg! En jævla idiot! Håper noen tar hun en dag!  De som skriver er ikke nådeløse. Tenk å vokse opp i dag som Tweens. Generasjon Z som de kalles. Generasjonen som ble skapt i 2002, grunnet den digitale invasjonen. Mobberne fikk et nytt sted å drive sin ondskapens handling. Mobbingen flyttet seg fra ord, slag og spark til skrift.  Målet deres er uskyldige mennesker som ytrer sin mening, lufter sine tanker, eller gjør noe dumt og som de angrer på, men som får konsekvenser. Før rente dette ut i sanden, og ble glemt etter en liten stund. Nå pågår det over lengre tid, flere mennesker kan nåes, og ordene er hardere og vondere.  

Jeg sitter og leser boken Tweens. Så leser jeg om en jente på 13 år i USA som velger å ta sitt eget liv. Valget tar hun etter å være utsatt for nettmobbing over lengere tid. Et lite feilvalg hun gjør, og det koster henne gnisten til å leve.  Vi trenger ikke å reise til USA for å oppleve det. Det skjer hjemme i lille trygge og uskyldig Norge også. 

På skal vi danse lørdag får vi være med å se kjendis blogger Sophie Elise tar et oppgjør med nettmobberne, og vi er vitne til at dommer Tore Petterson sier sin mening om dem. Nettmobberne skyr ingenting, og de er så «tøffe» mange av de at de er anonyme. Det jeg aldri har forstått er hva som kan få enkelte mennesker til å ødelegge livet til andre bare for at vedkommende ytrer sine meninger, eller gjør noen feile valg?  Hjelper det uansett hvor mye vi synger eller sier Stopp, Ikke mobb! Lytter nettmobberne, eller er det bare ord ut i vinden? Er de og egentlig klar over konsekvensene for sine handlinger? Forstår nettmobberne at grunnet deres handlinger så velger enkelte å avslutte livet? Eller smiler de og ser etter et nytt offer?

Vi foreldre føler vi har kontroll på barnas aktivitet på nettet. Vi er enkel der den skal vi ha. Så lenge vi lever i den troen og barna viser ingen tegn til noe er galt. Så slår vi oss til ro med at alt er ok. Vi foreldre har selv vårt eget liv. Vi surfer i vei vider, og leser om alle disse som blir mobbet på det sosiale nettet daglig. Heldigvis. Heldigvis! Tenker vi sikkert, så gjelder det ikke våre barn! Er vi så sikker på det? For å finne det ut må vi gjøre noen grep. Enten henge over skuldrene til barna våre 24/7. Da må vi ofre vår tid på nettet, og det vil vi ikke. For det er veldig viktig å være oppdatert. Eller vi kan sette oss ned, se hva de holder på med, og spørre hvordan de har det. Vi kan kanskje da oppdage om barnet vårt har det bra eller ikke. Vi kan og kanskje plukke opp at barnet vårt er en nettmobber.  

Noen kaller barna for den stille generasjon. Tenker vi på det at når de sitter der i stillhet. Så gråter de inni seg. For de har det egentlig ikke så bra. Verden er faktisk blitt helt jævlig og tanken med at døden er en frelser streifer enkelte.  Det som er nytt fra da jeg var liten. Er at mobbingen har etter den digitale invasjonen fulgt oss helt hjem. Inn på rommet som var sikkerhetssonen vår før. Der var vi trygge, og ingen kunne plage oss på rommet. Vi hadde faktisk en free zone! Den finnes ikke lenger, fordi vi velger å ikke slå av det digitale nettet. For gjør vi det har vi ingen kontroll. På hva som blir sagt, og spredd. Barna er egentlig alltid pålogget.

Det er de foreldre som gjør alt i sin makt når de får kjennskap til at barna ikke har det helt bra. Det som er synd er at når skaden har skjedd, er den skjedd, og det er kanskje for sent. Tenk om vi noen gang, om ikke helt klarer å kneble nettmobbingen. Begrense deres tilgang. Få de til å forstå at dette er ikke greit. Eller bryr vi oss ikke, når det ikke gjelder en av våre nærmeste? Skal det og være slik at kjendiser må tåle dette, da de velger det livet de velger? Skal det og for det meste bare være kjendiser som viser avstand fra denne ondskapen?  Hva om vi sammen med kjendiser kjemper sammen om å vise at dette er ikke greit? Eller er vi bare blind for andres sorg?

Er vi blind for andres sorg og skygger unna i frykt for å bli et offer selv? velger vi å holde kjeft og ikke blande oss. Da er vi beskyttet? Sånn husker jeg det var når jeg vokste opp. Den som fikk kjenne mobbernes feige handlinger, fikk som oftes ingen backup. Valgte vi å ikke blande oss gikk vi fri. Så viss vi voksne ikke tør å gjøre noe idag for å hjelpe barn og andre som kjemper mot nettmobberne. Er det for at det ligger en frykt i bunnen? Kanskje det er på tide å tråkke på den frykten å stå opp være sammen mot denne hetsen. Rett og slett si nok er nok! Stopp ikke mobb!

Til slutt vil jeg avslutte med noen viktige og fine ord Aune Sand sa under skal vi danse lørdag.

 

#hverdag #blogg #familie #barn #samfunn   #bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing 

                                               

 

 

Velkommen tenårene, men før det kommer tweens perioden!

Jeg leste en artikkel i Bt søndag. Her snakkes det om å gi råd til tenårene, og hvordan de skal komme seg igjennom denne perioden av livet. Som de skriver. Før de går inn i røret. Og da stenger resten av verden ute. Det som jeg stiller spørsmålet ved er. Jeg husker selv min tenåringstid, og kjenner meg igjen i mange av rådene, men Kan jeg fortelle en gutt/jente på vei inn i tenårene hvordan det er der? 

Det tror jeg neppe. Jeg er 44 år, og kan egentlig si til tenåringene. I gamle dager når jeg var tenåring, da gjorde vi slik og slik. Verden har nok dessverre utviklet seg i en slik retning at tenåringstiden er helt anderledes idag enn på slutten av 1980 tallet når jeg vokste opp. Dessverre er 1990 tallet og på god vei inn i historien. Jeg har hatt tenåringer i huset, og vet hva jeg snakker om. Selv kvinner som er opp mot 10-15 år yngre enn meg, og som husker hvordan deres tenårings liv var, må dessverre se det å gi råd til dagens tenåringer som vanskelig. Da de har opplevd tiden i to forskjellige tidsepoker for å bruke det ordet. Dagens tenåringer opplever den i digital tid, mens vi gjorde det ikke.

Skal vi kunne gi råd, må vi følge med utviklingen. Det er da viktig at vi ikke bare er kritisk til den. Det vil si at vi må sitte oss inn i den digitale tiden de lever i. Vi skal ikke sette oss inn i den digitale tiden for å følge med dem eller “spane” på dem, men for å se hvordan livet deres er i den digitale tiden. Spør vi og barna får sjansen til å kunne vise deg deres hverdag, vil de sikkert føle seg sett og forstått tenker jeg. Samtidig så er det viktig at vi forstår at tenåringstiden starter idag lenge før enn det gjorde i min tid. Den blir egentlig “vekket til liv” allerede i 8 års alderen. Når barna kommer inn i den nye tidsperioden som jeg har nevnt mange ganger, og som ble skapt allerede i 2002, da den digitale verden tok sitt inntog for fult. Tidsperioden jeg snakker om er tweensalderen. Der begynner jobben til foreldrene viss vi skal kunne følge barna igjennom tenårene tenker jeg. Vi må forstå hvordan de tenker, og hvordan de møter verden idag, i motsetningen til hvordan vi møtte den. Det er i denne perioden vi må virkelig gå inn for å bygge relasjoner. Gode relasjoner vil være med på at tenåringene søker oss om råd, og veiledning i denne tiden tenker jeg. Det er og da viktig at vi kommer oftere på banen for å møte dem når de vil snakke med oss.

Vi må møte dem og følge dem inn i denne perioden. Idag  er motepresset så stort på dagens tweens og tenåringer, og den følge dem helt inn på gutte og jenterommet. Moteverden viser tidelig at utseende teller, og der bør vi som foreldre og voksne rundt barna fortelle dem tidelig at vær den du er. Du er unik! Jeg har sagt før til barn når det gjelder mobbing, utseende og ferdigheter. Vi skal vise hverandre respekt. uansett legning, utseende, handikap osv. Vi er skapt som menneske, og skal respekteres av alle på lik linje. Ingen er har rett til å føle seg bedre enn andre mennesker og dyr. 

En av de tingene som tweens og tenåringer er utsatt for mer idag enn det vi var før er følgende. Dersom de har gjort eller sagt noe dumt. Da forfølger det dem inn på gutt/jente rommet, og det spres til mer jevnaldrende enn det gjorde i min tid som tenåring. De har ikke rommet sitt som den trygge basen som vi hadde. Stormet rundt meg kunne jeg bare søke dekning på rommet mitt. Det kan ikke man ikke idag. Det som er sikkert lik fra før til nå er at Pappa er selvfølgelig bare teit, og mamma er bare streng. Sånn er det bare, og sånn vil det nok være fremover også.

Men igjen. Det som er viktig tenker jeg er at vi er der for de, og dersom de trenger oss så skal de vite det. Det skal de vite ved at vi har sagt til dem tidelig at viss det er noe, så er vi der. Vi må og gjerne utvikle oss sammen med dem, og vise interessen for deres verden. Tenk alt de får med seg som vi ikke fikk med oss. Som vi ble skjermet for! Jeg tror det er mye mer som bekymrer barn enn at de ikke har den rette sminken eller jakken. Vi må sette av tid og prate med dem om det som skjer rundt dem, og da gi råd om Dagens situasjon og ikke om hvordan tenårings livet er. For det vet vi nok ikke så mye om, dersom vi ikke har fulgt med utviklingens deres dessverre.

#familie #tenåring #tweens #hverdagsting #samfunn #digitaltid

Tweensen i en digital fri ferie

 

 

 

 

Det står i tweens boken noe slikt som at tweensen ikke kjenner seg selv, og vi foreldre er ikke flinke nok til å  være tilstede når de er inni denne fasen. Det ender med at kalenderen deres blir fylt opp med tv og den digitale verden.

Verden har nok vært stressende for barna i denne tiden og mindre stressende blir den ikke med den digitale verden hengende på dem. Selv slapp vi unna dette i min barne og ungdomstid. Det er mye bra med den digitale verden, men viss vi voksne ikke er der for å hjelpe barna videre i denne tweens perioden. Ved å finne balansen til å utforske seg selv så tar den digitale verden over, og er det slik vi ønsker?  

Er det bra at barna sitter på internett og foran tv store deler av dagen, og får med seg alt som skjer i denne verden? Eller burde de skjermes mer? Skjermes gjennom at vi har mer digital fritid. Det første jeg sa når jeg kom ned til Sardinia var. Eeehh ingen tv?  INGEN TV!!! Men vent litt. Det var bare en som savnet tv. Det var meg. Da må jeg tillegge meg selv følgende spørsmål. Er jeg reist på ferie og betalt masse penger for å se på tv? Da kan jeg likegodt være hjemme? Eller skal jeg ha det som en backup til “barnevakt”? 

Vi var der en uke, og ingen savnet tv. Heller ikke nettbrett, men foreldrene syndet. Vi har mobil og far er vell den som var mest aktiv i bruken av den. Jeg var dessverre verst av oss, men legger den selvfølgelig vekk når barna vil ha min oppmerksomhet. Egentlig skulle den vært skrudd av i 1 uke. Vi klarte oss uten den digitale verden før på ferie. Det har sikkert med at det gradvis har bygget på seg, at vi er blitt avhengig av å poste det ene og det andre i sosiale medier. For det er jo sannheten at vi er blitt så opptatt av å vise frem livet vårt. (Ikke alle, men de fleste)

Når vi kom hjem og ellers resten av ferien har det vært begrenset med digital verden. Nettbrettene er lagt vekk, og de er ikke blitt spurt etter. Jeg har og blitt enig med jentene. Om at når de er hos meg skal vi hver torsdag ha spillkveld. Da er det som ofte ikke noe lekser. Da kan vi spille monopol og eller andre brettspill. Kort kan vi spille hver dag, og det kan vi forsovet gjøre med brettspill også, men viss vi blir enig om at torsdag er spillkveld. Da vet barna at denne dagen skal vi spille brettspill, og ingenting annet. Jeg tenker også at det er en fin tid under kortspill til dagen, og brettspill en gang i uken, at vi kan snakke med barna om hvordan de har det. Vi viser at vi bryr oss om dem, og vi stuer dem ikke inn i en digital verden. Vi kan lettere sette igang en samtale når vi holder på med spill samtidig som vi prater.(Det er jo selvfølgelig viktig at det ikke er samtaleevne hver gang, men at vi snakker om ting da.)

Noen ganger kan vi ha alene tid med barnet i sofaen, og koseprate. da kan vi og kanskje få vite hvordan de har det. Vi kan og ved middagsbordet. Ved middagsbordet kan det være vanskelig å snakke om enkelte ting, grunnet settingen. Da vil vi sikkert ikke få hvite hvordan de har det, men viss vi spør dem og mens vi holder på med noe samtidig som eksempel brett eller kortspill. Har vi muligheten til å få samtalen lettere igang tenker jeg.

Jeg tenker vi må heller legge den digitale verden til siden, og gjøre mer ting med barna. Til slutt vil jeg og si, og det gjelder meg også. Når vi holder på med spill og ellers andre ting i fellesskap med barna. Må vi legge den digitale verden til siden. For det er jo det vi ønsker med barna, da vi gjør noe i fellesskap med dem. At de ikke skal sitte seg på det sosiale media, men heller fokus vekk fra det digitale, og da må vi voksne vise at vi og kan holde oss borte fra denne verden.
 

#tweens #barn #digitalverden #samfunn #hverdag #familie #ukensblogginnlegg 

Tweensen og minsten utfordres i vennskapets magi


 

De siste dagene har tweensen og lillesøstrene hatt litt turbulent forhold. Det er jo normalt grunnet alderforskjellen. Den ene liker å terge den andre, og tweensen synes at minsten er teit av og til. Her kjenner vi oss alle igjen. Den ene er 9 år og den andre er 6 år. Den store klassikeren at den eldste er i en tidsperiode der minsten er kjedelig å være med.  Jeg sitter inni stuen og lytter til samtalen de har på rommet. De vil selvfølgelig leke med my little pony begge to. Den minste som tør å utfordre tweensen og venninne hennes nekter å gi fra seg pony til tweensen.  Hun vil heller ikke leke med henne. 

 

 

Jeg går inn for å løse problemet, og får jo hele leksen på hvor teit den ene er og motsatt. Hvor tar jeg det herfra? Jo! Jeg har sett masse, og da mener jeg masse my little pony med jentene. Jeg vet og at de heter Rainbow  Dash, Pinkie Pie, Apple Jack, Fluttershy og Rarity. Ha! Det er bra for å være en pappa. Å kunne navnene på dem. Jeg ser på jentene og sier. Hhmm… er det dette  my little pony står for? De ser på meg. Jeg sier igjen. Er det dette som er my little pony? Er ikke kraften mellom de fem sammen vennskaps magi? My little pony handler om at vennskap er sterkest.   

Jeg sier ikke mer og går ut av rommet. Det går sikkert 2 minutter og jeg hører latter og lek på rommet. Jeg må selvfølgelig gå inn til jentene for å si. Kjempefint! Der viste dere at når dere leker med my little pony skapes vennskaps magi !!!

Ha en magisk dag videre folkens!

#barn #lek #pony #mylitlepony #vennskap #tweens  

Selvtillit ! Er å ha tillit til egne evner?

Jeg har troen på at elever skaper selvtillit ved å blant annet skape resultater. Hva kan jeg som lærer og vikar gjøre for å bygge opp selvtillit hos elever i tweens alder? Når jeg underviser i timene så shaker jeg hand med elevene når de kommer frem til rett svar, eller dunker knuttett hånd mot hverandre. Det tenker jeg er med på å styrke selvtilliten på dem. De ser at jeg liker at de får det til. Jeg elsker å se at elevene mestrer ting som de sliter med. Jeg var ikke blant de flinkeste på skolen selv, og vet hva det er å ikke mestre. Selv om jeg er lærervikar  i timene, og det er noe de ikke forstår og som jeg selv sitter fast på. Så innrømmer jeg at jeg må søke litt om det, og lover de at vi skal finne ut av dette sammen. Det viser elevene at vi voksne må av og til tilegne oss kunnskap på nytt.

Når det gjaldt det å rose elevene ved rett svar. Så er jeg flink til å gjøre det samme når jeg ser en elev arbeider intens med å finne et svar. Da sier jeg til dem kjempefint/kjempebra. Jeg er veldig flink til å skryte av elevene, og sørger for at alle får skryt iløpet av timen. Jeg tror at mye positivt gir læring. Når elever ikke vil jobbe, kan det være for at de ikke mestrer eller er usikker på det vi arbeider med. Jeg tilbyr meg da å hjelpe, og oppmuntrer de til å finne bøkene. Noen gjør det, mens noen ganger ikke. Så hvor stopper alderen for at de ikke synes slik skryt er kult lenger?

Da jeg arbeidet for noen år siden i barnevernet. Var jeg og flink til å skryte av de som bodde der. Disse barna var ikke i tweensalder, men i tenårene. De tilhørte tweensperioden. Det fordi de  vokste opp i den tidsperioden. Det som jeg merket med dem var at de ikke synes det var like kult å motta skryt i plenum. Da markerte de seg ved å tøffe seg for å skape autoriotet hos de andre. Når de kunne være alene i fellesskap eller på rommene sine. og vi da Skrøt av dem, da smilte de og takket. 

Som sagt jeg tror at tilegnet kunnskap og mestring = selvtillit ! c.”)

#selvtillit #mestring #barn #skole #Hverdag #Familie #tweens #barnevernet #tenåringsperioden 

Tweens +tenåring +voksne = idiotboks

Vi klager over ungenes digitale interesse. Vi har alle sett reklamen. Der  en mann ser så mye på filmer at de til slutt hjemsøker han. Der han sitter med ansiktet ned i nettbrettet,  samtidig som en unggutt rett over spisebordet hans,  i 70-80talls stil sier følgende. Hei skal du ikke snakke med sønnen din, eller skal du sitte å se inn i idiotboksen? Jeg ler like godt hver gang.

Vi som er passert forlengs tenårene, og ungdomstiden klager på at ungene sitter med ansiktet ned i denne såkalte idiotboksen, men det gjør vi jo alle. Vi sitter med ansiktet ned i nettbrettet, pc og mobilen. I lunchen, på bussen, på tur, på restaurant/kafé. Ja! Overalt! Så klager vi over at ungene gjør det. Det er jo ikke barna som har skapt teknologien de har tilgang til, men vi voksne. Ja vi trykte denne digitale verden nedover hode på dem, slik at vi måtte lage en ny tidsepoke som vi kaller tweens perioden. Så sitter vi der. Da tenker jeg spesielt på oss voksne der vi sier følgende.(ikke alle De fleste)  Vi må få hentet inn igjen ungene. De lærer ikke noe fysisk lenger, og de blir jo bare dummere og dummere. Latere og  latere. Hva kommer til å skje med landet vårt? De vet jo snart ikke hvordan de bruker en hammer engang.

Eehhh? Sorry!  Vi kan ikke klage på tweensen og tenåringene. Vi er nok dessverre skyld i dette. 

Kan noen av dere som leser dette. Som har barn, eller har passet et barn. Si med hånden på hjerte. JEG HAR IKKE BRUKT DEN DIGITALE VERDEN TIL BARNEVAKT/BABYSITTER! Kan vi det? Neehh! Det har jo spart oss for mange timer med barnevakt. Tv og dvd var det før data. Da satt vi ungene i sofaen, på med tv, og spilte en film via dvdplayeren, mens  vi lå og halvsov med barna sittende mellom eller bak bena i tilfelle de lurte på noe, så var vi der. For ikke snakke om at vi sitter de foran nettbrett og pc. TAKK GUD for at friv.com, netflix, moviestarplanet, minecraft og mafa eksisterer. De sitter der, og vi hygger oss med å gjøre alt mulig annet, uten mas fra ungene.

Før denne teknologien ble til. Sendte vi ungene ut i gaten, Der gjorde de forskjellige aktiviteter og lek. Idag gidd de ikke. Ikke for at de er lat, men for at det er jo et helv… å komme seg vekk fra den digitale verden. Den har liksom sugd seg fast i de som en blodigle. Vi klarer jo ikke selv å komme oss opp av stresslessen for å starte eksempel på trening. Eller vi klarer ikke noe så dumt som å avstå fra Cola. Så skal vi forlange at tweens og tenåringene skal legge vekk den digitale verden uten vår hjelp?

Nei! Vi må bare innse at den er kommet for å bli, og at vi har full hyre med å følge dens utvikling. Det vi må heller satse på er å utnytte denne teknologien for så å hjelpe blant annet tweensen til å bruke den på rett og god måte.

#tweens #Hverdag #pc #mobil #nettbrett #tenåringsperioden #familie #barn #digitaleverden

Tweensen søker tenåringen.

Tweensen er begynt å se opp til tenåringen. Det er kusinen det er snakk om, men hun vil ikke henge med tweensen. Jeg merker det når vi er i besøk. Hun skal sitte ved siden av henne. Ønsker å se hva hun driver med. Nå er jeg mer forberedt på at dette er normalt, samtidig som jeg har gledet/kvidd meg til hun ikke finner interesse for minsten lenger.At hun ser på henne som barnslig. Det er begynt å skje. Hun vil blant annet ikke at hun skal gå med de til skolen, henge med de i gaten osv. Jeg reagerer ikke idag på samme måte nå som jeg gjorde med de to andre som er blitt tenåring og ungdom. 

Når sønnen min ikke ville henge mer med stesøsteren som er 5 år yngre synes vi det var teit. Han ville ikke ha noe med henne å gjøre. Litt kastet ut i kulden. Så skjer det samme med 17 åringen og kusinen som er 14 år. Det er 3 års forskjell. hun ville ikke henge med en tweens når hun var blitt tenåring. Mens tweensen den gang synes ikke det var kult. Nå opplever vår tweens at det skjer med henne. hun er 9 og det er da 5 år som skiller. Jeg ser jo mønsteret og skjønner t det er normalt. Tweensen vil ikke, eller er vil ikke av/på være med lillesøsteren som er 2 år yngre. Kanskje de er så nær hverandre i alder at de kan finne hverandre igjen? Men det skal og være sagt at minsten og tweensen er veldig knyttet til hverandre. De har lekt veldig bra sammen, men nå nærmer det seg muligens en liten pause periode fra hverandre.

Det som vi er veldig opptatt av er at den eldste ikke får snakke vondt om den minste. Det fordi de skal lære seg å ta vare på hverandre. Det verste jeg hører eller ser er at andre barn/voksne sier sårende ting mot en annen. Det har vi heldigvis klart å holde på avstand. De er veldig glad i hverandre, og passer på hverandre. Det som er viktig at tweensen får “pusterom” 

#tweens #familie #barn #tenåringsperioden #Hverdag 

Tweensen går på bakekurs.

Her forleden dag var tweens på bakekurs. Det er et kurs som Fau på skolen arrangerer. Jeg må si jeg er veldig stolt av arbeidet de gjør. Kakene er kjempegode, og det er sikkert veldig kjekt for tweensen. Når hun ser gleden i oss i det hun kommer hjem med det som hun har laget. Samtidig som jeg synes det er kjempefint tiltak av Fau som arrangerer det mens de som er kursansvarlig arbeider på frivillig basis.Tenk at det er noen som stiller opp for å lære barna å lage kaker, uten å ta betalt for det. Dette er mennesker som det er mangelvare på i disse tider. Før kunne en oppleve at disse var i mangetall, men nå er det mangelvare. Av den enkle grunn at tiden ikke strekker til i dagens samfunn. så stiller disse opp Meget bra! 

Men viss en klarer å få samlet en gjeng med barn som er villig til å lære, og ikke bare tulle. Ja! Så er det verd å arbeide frivillig for å lære de å blant annet bake synes jeg. Det å se gleden i barna idet de lykkes i sitt arbeid er alltid gøy! Når hun kommer hjem som sagt, og ser at vi er virkelig stolt av henne er vi med å bygger opp selvtilliten på henne. Det ser jeg som veldig viktig i tweens perioden, da de går igjennom så mye. At de ikke bare kommer hjem med noe de har laget, men at det og blir satt pris på. Når en da ser gleden i barnet ja så gleder det og oss som foreldre. Minsten som ønsket og å være med på kurset var det dessverre ikke plass til, men hun tenker ikke så mye på det nå lenger. Hun ser gleden i at storesøsteren kommer hjem med noe som hun får være med å smake på.  Det er dobbel gevinst. stolte foreldre, og en heltinne i lillesøsteren sine øyne. Ja fordi lillesøsteren er stolt av at hun har en storesøster som er så flink! Stor applaus til Fau og kurslederene for deres tiltak

#Tweens #Bakekurs #Fritid #Hverdag #Familie #Barn #Fau #skole #Selvtillit #Mestring

Tweensen kjefter på meg.

Jeg har merket det tidligere at jeg har begynt å få kjeft av tweensen. Da jeg selvfølgelig ikke forstår hva de tenker. Jeg får og kjeft når jeg blander meg inn i hun og lillesøsteren sine diskusjoner. Jeg husker at vi brødre sloss nesten daglig som ung. Når det gjelder de to så har de egentlig hatt det knirkefritt i vennskaps forholdet frem til nå. Men jeg ser at tweensen vil ha litt alene tid med andre tweens. Jeg tenker da at det er viktig at vi foreldre støtter der og tar hun minste med på noe annet. Kanskje handle, kjøre henne til en venninne, eller/og osv. 

Over til hovedpoenget. Før jeg viste om tweens så hadde jeg latt meg trigge lettere til diskusjon enn nå. Det fordi jeg er begynt å skjønne at slik er bare tweens. Det er mye nytt som skjer rundt de, og da er det ikke rart at de blir litt grinete og kjeftende. Da jeg var i hennes alder fantes ikke den digitale verden, og heller ikke tweens. Det er derfor vi som voksne må se sannheten i at det er ikke ved tenårene barna kan begynne å forandre holdning og oppførsel, men i tweens alderen. Det betyr at vi må ikke bli engstelig viss vi tror at det blir “verre” i tenårene. Det kan faktisk avta tenker jeg, eller stabilisere seg. Det viktigste er å bare lytte til tweensen når hun kjefter, og heller veilede hun videre ved å snakke rolig og bestemt til henne. Ikke ta kjeftingen inn på deg, og ikke tro på at de hater deg viss det ikke går deres vei. c.”)

 

#Tweens #Hverdag #Familie #Barn