At du tar ditt eget liv er målet mitt.

Okei hør nå her

Du må bare få inn i ditt lille hode at du ikke har noen plass her i verden. Ingen liker deg. 0 folk! Du er stygg, ekkel og du stinker. Jeg er flau over å bo på samme området som deg! hver så snill og flytt et annet sted (helst djevelen for der passer du best inn)

Ekkle trynet ditt med masse store kviser og ekle puppene dine som henger! Jeg spyr av å se på bilder av deg så slutt å legg det ut!

Jeg skal få deg til å hate deg selv så mye at du tar ditt eget liv det er målet mitt

 

Dette er en tekst tatt fra et populært nettstedet for unge gutter og jenter. Jeg ble tipset om denne av mine barn, da jeg brenner for kampen mot nettmobbing. Et ungt menneske som kan være i starten av tenårene mottar en slik melding fordi vedkommende legger ut bilde av seg selv og sine interesser. Er det greit at en kan drive å sende slike meldinger, uten at det får noe etterfølger?

Jeg forstår ikke hva nettmobberne ikke forstår! Må de ha det inn med teskjeer? Nettmobbing, eller mobbing generelt er ikke inn! Det har det aldri vært, og kommer aldri til å bli inn! Det at et menneske kan gå så langt å ytre slike tanker. Vitner på at her er det ingen oppfølging av foreldre på hva vedkommende holder på med. Jeg meldte til vedkommende som fikk denne meldingen om å vise den til en voksen. I håp om at noen tar tak i dette, politianmelder slik at nettrollet i andre enden stoppes, og straffeforfølger vedkommende dersom personen er innenfor strafferammene. Er det et barn, bør vedkommende sine digitale dippedupper dras inn.

Jeg kjenner adrenalinet stiger og blir sint av å lese slike meldinger. Drive med slik trakassering av et annet menneske, og i denne settingen et ungt menneske med følelser som svinger opp og ned fra dag til dag. Jeg forstår at det kan sitte et barn i andre enden som skriver uten at vedkommende skjønner konsekvensene av det de skriver. Det at skjermen skiller sender og mottaker, gjør det lettere for sender å kunne fyre av kanonen mer enn vedkommende ville gjort ansikt til ansikt. Kanskje dette er et menneske som blir mobbet selv, og lar da sin frustrasjon gå ut på en annen person.

Det som skuffer meg er at store selskap som er så populære mot den unge aldersgruppen ikke er sikret mot slike ting. Nettroll kan være anonyme, og kjøre på. Disse nettstedene er sosiale medier som er ment for at mange unge og voksne skal kunne bruker det til å spre glede. Men alle medaljer har en bakside, og som på dette nettstedet et ynglet sted for nettroll!

Hva om disse stedene laget en sperre. Der barn under 18 år må ha en bekreftelse fra en voksen for å kunne logge seg inn som bruke. Den voksne får en bekreftelse/forespørsel på sin mobil, om at de godkjenner brukeren. Svarer den voksne ja, står de som juridisk eier, og er den som blir straffeforfulgt ved misbruk av kontoen. Dette hadde vært en forsikring om at noen er ansvarlig for det som ytres på denne brukeren. Da hadde sikkert mange barn tenkt seg godt før de skrev viss mor eller far måtte ta støyten. Er man over 18 år. Ingen problem, da en må bekrefte med sitt eget mobilnummer, og kan da straffeforfølges ved misbruk. Samtidig som en hadde og stoppet opprettelse av mange kontoer, da mobilnummer kun kan brukes på en bruker om gangen.

I følge barnevakten skriver de følgende:  LOVER MAN BØR KJENNE TIL. Straffeloven – Straffeloven har flere bestemmelser som kan brukes ved sjikane, krenkelse og overgrep på nett. Dette gjelder spesielt trusler og seksuelt relaterte meldinger. Straffeloven inkluderer også paragrafer som omhandler tilfeller der barn blir ledet til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

I denne settingen omhandler det ikke om seksuelt overgrep, men det omhandler at det er et menneske som ønsker at et annet ungt menneske gir etter og velger tilslutt å ta sitt eget liv. Igjen. Jeg undrer på hva som kan få et annet menneske til å skrive slikt? Skjønner de hvilke konsekvenser det kan få?

 

 

Er Bergens skolene verstinger innen mobbing?

Jeg sitter og leser innlegget i Bergensavisen, BA tirsdag denne uken. Der står det følgende; Tall fra elevundersøkelsen viser at rundt 1800 elever i bergensskolen utsettes for mobbing regelmessig i 2018.

(Bilde er lånt av dagsavisen.no)

Det vil si at Bergen har hatt en liten økning siden 2017 slik jeg forstår. Hvor svikter det? Den første tanken de fleste sikkert tenker på er skolen, men er det bare skolen eller har vi som foreldre også et ansvar? Det kommer og frem at 6,6% av elevene på 7 trinn har blitt mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere.

Da stiller jeg spørsmålet. Hva kan vi gjøre i fellesskap for å skape en nulltoleranse mot mobbing? En ting som jeg tenker er sikkert. Skolen kan umulig klare dette alene. De er nok nødt til å ha hjemmet med på laget for å kunne bekjempe mobbing. Foreldrene må sette seg ned å prate med barna slik at barna skjønner at dette er ikke greit. Dessverre kan det virke som det er en for slapp holdning blant mange foreldre. Mobberene  kan holde på fordi enkelte ganger er foreldre mer opptatt i å finne syndebukker enn å være med å løse problemet. 

Høyres Henning Warloe mener at det holder ikke med et mobbeombud bare i fylket, men at Bergen trenger et eget. Det er tydelig noen som slår i alarmklokken og ber oss om å våkne! Prøver Warloe å si at Bergens skolene er blant verstingene når det gjelder mobbing? Da tenker jeg at det må handles. At Bergen må bare innse at vi har et problem. Her må kommunen, skolen og hjemmene på banen, og sammen kjempe mot ett mål. Få en stopp på mobbingen. Rett og slett få barna til å skjønne at mobbing er det nulltoleranse for.

Det kan sikkert høres veldig enkelt ut. Det kan og virke som at veldig mange foreldre ikke ser alvoret i det. En kan hører til stadighet at mange foreldre klager på  at dersom dette viktige temaet skal taes opp i eksempel fellessamlinger som foreldremøter. Så er merkelig nok frafallet stort enkelte ganger.  Skjer det fordi enkelte foreldre ikke bryr seg? At det gjelder ikke oss, vi har kontroll?  Dersom foreldrene ikke bryr seg kan en umulig få stoppet mobbing i skole og fritid.

(Bilde er lånt fra skolesnakk.blogg.no)

I 2018 er det er en skam at vi ikke har klart å kvele denne ukultur som har ødelagt så mange opp igjennom tidene. Det er rundt 60000 barn som blir mobbet i året landsbasis ifølge en artikkel fra I Tromsø fra 2016. Mens vi sitter å funderer på hvordan vi skal få stoppet problemet, brytes barn og ungdom ned hver dag. Vi har alle et felles ansvar for å stoppe denne ondskapen. Det handler tross alt om menneskeliv. For at vi skal klare dette som sagt. Må en jobbe sammen. Kommunen, skolen og hjemmet. Eller som det gamle ordtaket sier. Alle mann til pumpene!

 

Hele artikkelen kan leses her; https://www.ba.no/nyhet/skole-og-utdanning/politikk/vil-ha-eget-mobbeombud-for-skolene-i-bergen/s/5-8-908106

 

#mobbing #motmobbing #samfunn #barn #hverdag #angst #mittvalg #selvfølelse #blogg  #bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing 

 

Det er ditt ansvar at du ble mobbet.

Voksne føler at de selv har ansvaret for at de har blitt mobbet, dette er noe de skal tåle. Det som henger igjen hos mange godt voksne i dag, er holdningen flere av dem vokste opp med; det er ditt ansvar at du blir mobbet.

Jeg må si at jeg stirret opp øynene når jeg så denne overskriften. Artikkelen som overskriften er hentet fra og innledningen i kurvirse, kan leses i sin helhet  nederst i innlegget. Er det offeret sitt ansvar at de blir mobbet? Og hva kan en gjøre for å komme seg videre i livet etter en slik vond tid? Jeg sitter og leser i en bok som har tittelen Tenk som en kriger.  En bok jeg sterkt kan anbefale! Der snakker han litt om vonde sår i historien din. Først tenkte jeg at mobbing blant annet blir bagatellisert. Eller må en bare ta å prøve og vekke krigeren inni oss, for deretter og komme seg videre.

Forfatteren i boken oppfordrer med en god tanke til å  legge fortiden bak seg. Ja den er vond og det kan høres veldig lett ut at vi skal bare legge fortiden bak oss. 

 

Alt bunner til at skal en klare å komme seg videre mot sine drømmer i livet, må vi legge den vonde tiden bak oss. I dette tilfelle perioden i livet en var utsatt for mobbing. Den må ikke være med inn i fremtiden. Den demper livet ditt. Den gir bare negativ energi til tanker om deg selv. Eller som det står i boken. De negative tankene vekker trollet i deg som igjen forteller deg at du ikke lykkes. Ved å finne frem krigeren i deg, og lar den ta kontrollen. Vil du være i stand til å oppnå dine drømmer. Det er et valg du kun kan ta alene, og som er et tøft valg.

https://www.utdanningsnytt.no

Hvorfor sliter mange med mobbing fra barndommen i voksen alder? Kan det ha med at før var mobbing skambelagt? Du følte rett og slett skyld for at du var utsatt for mobbing og derfor tiet man. Det å snakke om at en ble mobbet, var vel som å skrive en taper i pannen etter mitt syn. Dersom en tok det steget og fortalte en voksen, så fikk vel mange beskjed om at litt plaging måtte en tåle! Ut skulle det i hvert fall ikke komme! For og enkelte familier kan og det med mobbing føles som rene skammen. Det endte derfor med at mange barn gikk rundt å bar på dette alene. De følte seg ikke hørt eller trodd. Noen følte at det var de som var skyld i mobbingen mot seg, og valgte derfor å ta sitt eget liv. Veldig trist å høre at barn og voksne går til et slikt steg, og velger den løsningen for å få fred. 

 

Det som er sikkert er at en blir ikke sterk av å bli mobbet. Heller svakere vil jeg si. Det som ikke vises som arr på kroppen  utvendig, er risset inn som dype sår på innsiden. Studier viser at mange sliter psykisk med ettervirkninger og senskader hele livet. Uansett hvor mye en prøver å fortelle til en mobber at det de gjør er ikke bra. Så tror jeg ikke det vil nå inn til dem. De er nok blind for andres sorg. Det som er sikkert er at dere som blir mobbet er fantastiske flotte mennesker. Dere skal alltid se dere i speilet og føle dere som solstråler. For er det noe dere er så er det akkurat det. Solstråler! 

 

Link til artikkel dette innlegget er basert fra: http://www.vi.no/helse/det-er-ditt-ansvar-at-du-ble-mobbet/69581938

#mobbing #motmobbing #samfunn #barn #hverdag #angst #mittvalg #selvfølelse #blogg #søndag   #bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing