Er det bare tidsspørsmål før munnbind tar liv?

Har du lagt merke til den nye trenden? På parkeringsplasser, inni kjøpesentre, bussholdeplasser, parker etc. Det føles som at de er overalt, og flere vil det sikkert komme. Her har vi gått til klima kamp mot forsøpling av naturen som blant annet plastikk. Hva er det vi ikke klarer som de klarer i Kina, Japan etc. I disse landene har dette vært brukt i årevis?

 

Det virker som at når enkelte kommer ut av bussen, på vei til bilen eller i områder der munnbind ikke er like påbudt slippes det rett ned på bakken. Munnbind som kan være rene smittesprederen skal en ikke ta med inn i bilen eller hjem virker det som. Det slippes og en satser, eller håper at andre rydder etter seg. Den holdningen tror jeg ikke de har i enkelte land. Der munnbind har vært en del av hverdagen i mange år. Da tenker jeg at en hadde fått en smekk på fingeren. 

 

 

Vi er vel enig om at dette ikke er et vakkert syn. Det er forsøpling av naturen, og det viser en holdning av mangel på respekt for naturen, mennesker og dyr. Ekstra arbeid for dem som holder renhold og vedlikehold i de forskjellige områdene. (Som at de ikke har nok å gjøre.)  Hva skal vi bruke munnbind for dersom de skal slenge rundt som rene smittekilder etter bruk? Da kan vi like godt bare puste hverandre i ansiktet. Jeg undrer på om dem som har denne slappe holdningen tenker over konsekvensene munnbind kan få for andre? 

 

 

Dine handlinger er det andre som lide under.

 

Jeg spurte en tenåring hva man skal gjøre med brukte munnbind. (For å se hva hun kunne om munnbind.) Hun sa: Du skal ryke trådene og kaste det i bosset. Slik at det ikke skader fugler dersom det ender i naturen. For et fantastisk svar! Så til dere som kaster de bare fra deg. Din latskap kan være skjebnen til en annen. Om det er naturen, mennesker eller dyr. I nyhetene kunne vi høre for en tid tilbake om en hund som svelget et munnbind. Her oppdaget eieren hva som skjedde, men dersom det ikke gjøres, eller dyr i naturen utsettes for det samme. Da går de en grusom tid i møte som i verste fall ender med at dyr dør. Dine handlinger er det andre som lide under. Trist men dessverre sant. 

 

1 viktig ting ved julen

Jeg skrev for en uke siden om viktigheten med lys og varme i mørketiden. Spesielt nå som covid-19 preger hverdagen vår. Det er og en viktig del av julen som er der i bakgrunnen i all julehandelen. Den oppleves mens vi pakker inn gaver, vandrer rundt på kjøpesentre, sitter i bilen. Den er med oss i advent/førjulstiden, vi digger det, men vi klarer ikke så ofte som vi skulle å vie kvalitets tid til den. Det skjer som ofte ikke før vi enten sitter i sofaen nesten utmattet kvelden før kvelden. Eller på selve julaften.

Du har de som er døgnfluer, så har du de gode gamle klassikere. Det som er sikkert er at denne sjangeren fortjener kvalitets tid før julaften. Har ikke du sittet med tanken i ettertid: Det ble ikke spilt noe særlig julemusikk iår. Det har jeg gjort. Så kommer dårlig samvittighet: Neste år skal jeg gi denne fantastiske musikk sjangeren mye kvalitets tid. Det har jeg tenkt til iår. Derfor har jeg allerede nå i november begynt å spille julemusikk.

Det er så mye gode minner fra julemusikken. Tidligere julefeiringer er så full i minner spesielt barndommens jul. Enkelte låter og album har spesielle epoker fra oppveksten. Jeg kan bare høre en låt for deretter sette en tid på den. Det er gode minner, men og følelseminner da dem minnene ble skapt med er ikke blant oss lenger. Det som er det fine med minner som strømmer på er musikken en skapte minnene med dem. Fordi de forskjellige låtene får da sin egen tidsepoke. Julemusikken ble for meg da en grunnmur til minner som ble skapt i juletider.

 

Hvorfor jeg husker akkurat denne tiden har jeg tenkt mye over.

 

En av dem, og kanskje den som sitter mest i minne er låter fra Dizzy Tunes julealbum. Minner som sender meg rett tilbake til julaften rundt 79/81 tallet. Det er julaften, min far er på kjøkkenet, og jeg leker i entreen rett utenfor kjøkkendøren mens jeg venter på at kvelden skal komme. Hvorfor jeg husker akkurat denne tiden har jeg tenkt mye over. Det koker ned til at min far var et julemenneske og Dizzy Tunes julealbum. Det var nok første året jeg husker de låtene spille ut av radioen. Eller når jeg og han kjøpte en kassett som het Contry Christmas. Den har festet seg til mitt minnet for alltid. Den slipper ikke taket, og det er bare med gode fine minner fra den. Min far elsket julen, og alt som hadde med den å gjøre. Han viet og mye tid til julemusikk i desember måned. Derfor sitter de låtene klistret i meg, og spesielt nå etter som han er gått bort.

Kjære julenisse. Jeg ønsker meg en corona fri verden,

og ikke minst en klem da jeg er ensom, og trenger en klem.

 

Låter kommer og går med årene, men noen låter slipper aldri taket i hjertene våre, mens andre er bare som døgnfluer. Når jeg ønsker å slappe av med god julemusikk bør det helst være med lyden fra vinyl plater. Iår har jeg faktisk gått til innkjøp av John Legend sitt julealbum                 A legendary christmas. Det å høre julemusikk fra vinyl som knitrer. (Håper ikke denne gjør det, da den er ny) Gir det deg to fine verdier på en gang. Basslyden cd platene aldri klarte å stille opp mot og lyden av en knitrende peis. (En god venn av min avdøde bror sa det en gang. Vinyl plater gir deg to gode ting. 1. god lyd, 2 peisfølelsen) Så nå legges all musikk som ikke har med julen å gjøre til siden. For nå slippes julemusikken inn.

Det er viktig å benytte karantene tiden i forbindelsen med covid-19. Vi har fått restriksjoner på å bli mest mulig hjemme. Så hvorfor ikke være flink til å fylle tiden med fin julemusikk. Nå som vi ikke har all den unødvendig vandring mellom og i butikkene. Det blir sikkert ikke åpnet opp slik som i sommer frem mot julehandelen, og forberedelsene til julen 2020. Så da er det vel bare en ting å si.  Julen 2020 vil nok John Legend sin jule låt Bring me love sette seg i minnet. For det er nok det ønske som kommer til å ligge under mange trær iår. Kjære julenisse. Jeg ønsker meg en corona fri verden, og ikke minst en klem da jeg er ensom, og trenger en klem. Ha en riktig god julemusikk tid fremover, og måtte det åpne opp for en klem fylt jul!

 

 

Innlegget som omhandler det å skape lys og varme i en spesiell tid.

3 enkle grep for å skape varme og lys i en spesiell tid.

2020 er mer spesielt enn tidligere år. Det som er sikker er at vi trenger litt varme og lys i denne mørke tiden. Denne helgen før første søndag i advent er det mange som har gjort akkurat det. For et år siden ville nok naboene ristet på hodet mens en hadde hørt dem si: Det er alt for tidelig! Vi er ikke kommet til første søndag i advent ennå. Heldigvis er det ikke slik i år. Desto før, desto bedre virker det som for folk. Vi er lei av hjemmekontor/studie, karantene og ordet bli hjemme. Vi trenger påfyll av positiv energi og det skal vi skape med å si: Adventstid 2020 velkommen inn. Noen har alt gjort det for en uke siden, og jeg forstår dem godt.

 

 

 

Det blir vår varme mens vi venter på å få møte våre kjære igjen. I alle år har mange mennesker drømt og lengtet etter mer penger og verdi. Nå lengter vi alle etter å kunne gi hverandre en klem igjen. Sitte ved siden av din gode venn, uten å tenke på en meters avstand. Mens vi sitter i denne vente tiden kan vi søke nærhet gjennom lys og varme. Jeg sier ikke vi skal pynte med nisser og annet julepynt. Vi skal inviter advent inn, julen kan vente til desember. Tenn lys i vinduene. Slik at julestjerne kan sende ut varme fra ditt hjem, og inn vinduene til de tusen hjem der ute. At Covid-19 tar fra oss julestrien, betyr ikke at den skal få ta fra oss advent og julekosen. Den skal vi eie for en hver pris.

 

Måtte det skapes varme og trygghet i de tusen hjem, og skulle en sitte alene, skal man tenne lys. For som Lasse Berghagen synger i låten Da er du aldri ensom: Har du en ild i ditt hus som gir varme og lys. Da er du aldri ensom. Den gjør tankene vel, der den spelar din kveld.Da er du aldri ensom. Er du sliten og støtt, blir det høst bråk og du er trøtt. tenn opp en ild, da er du aldri ensom.

 

 

Inntil vi kan treffes igjen har vi heldigvis den digitale verden som kan gi oss tegn på at det er noen der. Det som Covid-19 ikke må oppnå  er at vi ikke holder sammen i denne tiden. Vi må ikke falle i fristelsen for å arbeide mot hverandre mens vi venter på en avslutning på denne pandemien. For som nevnt kan vi skape varme og kjærlighet med 3 enkle ting som lys i ditt vindu, på din alten og ikke minst den viktigste delen. Et levende lys på et bord, en hylle eller i en lykt på ditt gulv. For da har du et levende lys i ditt selskap og da er du aldri ensom.

 

På tide å stenge inne generasjon SMB!

Jeg skulle ikke falle i fellen å kommentere det, men siden vi har vært så opptatt av at ungdommene og studenter ikke viser hensyn til Covid-19. Så er det på sin plass at noen konfirmere aldersgruppen 35 til 59. Jeg vet ikke hvor mange hundre timer med nyhetssendinger, eller pressekonferanse regjeringer, og bystyret må ha før det går inn til enkelte. Jeg vet og at mange har irritert seg over dem i sosiale medier. Det gjelder ikke ungdommene 13 + eller studenter. De bruker munnbind som aldri før! Meget bra! Eneste der er noen etternølere, men de kommer de tenker jeg.

At vi tar påbudene på alvor.
På fergetur.

De som jeg sikter til er generasjon SMB. Når skal denne gruppen forstå at de og må bruke munnbind? De vandrer rundt på kjøpesentre og butikker. Munnbind skal de ikke bruke og dette gjelder både mann og kvinne. De går forbi deg med et blikk som at ingenting har skjedd. Hva er det denne utbryter gjengen ikke har forstått? Her har myndighetene gått ut og gitt påbud om munnbind. litt over en uke er gått siden påbudet trådde i kraft, og der går utbryter gjengen fremdeles rundt uten munnbind. Viss dere ikke klarer det, må dere heller ikke klandre ungdommene for deres håndtering av pandemien. For den gruppen har tatt grep, og er på lag.

Generasjon SMB

Personlig hadde jeg ikke klart å ha en slik holdning ovenfor påbudet, og restriksjonene. Jeg hadde og følt at jeg var en del av de som ikke tenker på fellesskapet. Jeg kan tenke meg at disse menneskene er de som skriker høyest på en sengepost. Den dagen de eventuelt blir smittet. For ikke snakke om når vaksinen kommer, da er vel de første i køen. Det neste blir vel at kjøpesentre og butikker må påminne folk om påbudet over høyttaleren. Da er nok en ting sikkert. Det er ikke ungdommene, pensjonistene eller de som følger påbudet de snakker til, men utbryter gruppen i alderen 35 til 59 år. Også omdøpt til generasjon Slapp Munnbind Bruk.

Begrense ungdommenes frihet vil få smittetallene ned.

Raymond Johansen gikk ut mandag 16 november med nye restriksjoner for hovedstaden. Skoler blir satt i rødt fordi det er en økning i smittede helt ned i ungdomsskole alder. Det kan virke som at de unge går rundt som rene smittesprederne. Det som er viktig er at vi ikke skal legge skylden på dem, men heller skryte av dem. For er det noen som er flinkere enn middelaldrende menn og kvinner i bruken av munnbind. Så er det ungdommene. 

 

                                                                                                            Folketomme sentre er blitt dagligdags.

 

Selv om det har tatt litt tid så er de blitt flinkere med holdning og respekten for smittevern.  De høye smittespredningstallene som er blant dem må nok regjeringen ta på sin egen kappe. Allerede i mars i år forstod denne gruppen at de ikke blir så alvorlig syk som oss andre av Covid-19.  De nærmest friskmeldte ungdommene, og det er nok mye av grunnen for at de senket skuldrene.Samtidig som det ble innført hjemmeskole der selvstudie og nettbasert hjemmeundervisning stod på planen. Ved skoledagens slutt bar det rett ut blant venner. Det endte med at de hang tett sammen mens verden kjempet mot pandemien. Hva brydde det de yngre? De var jo immun mot denne pandemien.  De hadde heller ikke annet å drive tiden med, enn å henge sammen. Da alt stengte ned rundt dem kino, idrett, klubbhus etc. At de og kunne være smittespredere gikk nok ikke helt inn hos dem. De fikk skylden for at de ikke tok dette på alvor. Hvordan skal de ta dette alvorlig når de i det ene øyeblikket blitt fortalt at Covid-19 ikke så farlig for dem, mens de i neste øyeblikk får begrenset frihet. De blir heller mer forvirret enn kloke på hele Covid-19

Nå er det alvor.

 Nå i november har de endelig tatt grep om at de må stramme inn rundt ungdommene for at de skal få kontroll. Uten ungdommene med på laget for å bekjempe Covid-19 så vil ikke vi få bukt med problemet. Derfor må de forstå at de kan ikke gjøre som de vil, mens alle oss andre får restriksjoner. De må forstå at de bærer smitte på lik linje som andre. Når Johansen får spørsmålet om hva han har å si til ungdommen. Da svarer han: Nå er det alvor. Samtidig som han sier at de ikke må henge oppi hverandre, håndhilse osv.  Ungdommen må rett og slett skjønne alvoret, ellers blir det strengere for dem.

 

Nå som blant annet Oslo innstrammer burde ikke dette gjelde og de andre storbyene, og vil det gi resultater?  Eller vil det fortsette slik som før. Ungdommene sitter tett oppi hverandre fremdeles. De sitter som sild i en tønne, og benkene blir som kosekroker. Mens kjøpesentrene er folketomme så går de rundt i gjenger som ingenting har skjedd. Vil de ta restriksjonene på alvor, og er dette bare noen etternølere.

De som ikke tar denne pandamien på alvor idag etter så opplyst som vi er. (Da snakker jeg ikke bare om ungdommer, men og godt voksne.) Går vel under egosentriske med en  holdning av null respekt for andre. Om de sitter tett opp i hverandre, eller går i store folkemengder uten munnbind og avstand. Vi har lett for å beskylde ungdommene for å være den største smittekilden, men den er nok spredt godt utover aldersgruppene. 

Det hjelper lite å pushe på ungdommen

 Det som er sikkert. Vi som foreldre har en viktig rolle. Vi kan ikke være tydelig nok, og vi må minne ungdommene mer enn en gang  på smittevern reglene. Vi må sørge for at våre barn har fått med seg alvoret. Vi kan ikke gå rundt og håpe på at de har plukket dette opp selv. Vi må være hele tiden på. Samtidig som vi og må følge opp. Det hjelper lite å pushe på ungdommen, dersom vi ikke klarer selv å gå i butikker og ellers andre steder uten enkle tiltak som munnbind og avstand.

Er de minste den største smittekilden?

Bilde av megSiden regjeringen gikk ut før påske og fortalte at barnehage og skole skulle åpne opp igjen i disse dager. Har nyhetsbildet nesten vært preget av at denne gruppe mennesker er smittekilde nr 1. Men er det denne aldersgruppen som er verstingene? Jeg har lagt merke til smittekilder som er mye mer uansvarlige enn disse smårollingene.  Tenåringer og for ikke snakke om arbeidere innen blant annet bygg og anleggsbransjen. Senest igår  så jeg tenåringer dinglende rundt i grupper på 5-8 stk. De klenger og henger rundt hverandre som at de ikke har fått med seg noe ting. Hvor vanskelig skal det være? Har de ikke forstått hvorfor de ikke er på skolen? Eller bryr de seg ikke. Tror de fremdeles at det er kun de eldre som er mest utsatt?

Så har du arbeidere innen blant annet bygg og anlegg. Seinest fredag ser en slapp holdning. Hva tenker voksne mennesker når de stuer seg sammen 3 personer som sild i tønne. Greit det er en 3 seters bil, men hvor ble det av 1 meters avstanden som er innført?  Har disse gutta og ikke fått med seg hvordan dette viruset smitter? Dette er  jo hodeløs tenking, og hva med familien de skal hjem til etter jobb? Dette er jo uansvarlig holdning. Mens andre arbeidsgrupper må følge strenge krav, som innebærer at de må stenge ned bedriften. Kan det virke som at disse bedriftene kan gjøre som de vil. Uten at det får noe som helst konsekvenser.  For meg ligner det som russisk rullet.

Vi må derfor ikke rope ut om at barnehagen og småskole trinnet er en stor risikofare for smittespredning. For det er mange andre som er en større trussel enn dem. Så lenge de er så uansvarlig som de er, er de en fare for resten av befolkningen.

Covid 19. Viruset som fikk verden til å samarbeide.

Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at viruset som herjet langt borte i Kina skulle berøre oss her i lille Norge. Jeg måtte og bite i meg ordene jeg sa til ungene. Slapp av det kommer ikke til Norge. Det kommer ikke ut av Kina engang, og ungene mine skjønner nå at jeg ikke viste hva jeg snakket om. Det som jeg heller aldri hadde sett for meg, var at det skulle forsake det som det har gjort. Storbyene er rett og slett stengt ned, og gatene er tømt for folk.

 

På en facebook gruppe kunne en lese følgende her forleden dag. Korona har klart det ingen kvinner har klart. Den har stoppet alle sportsarrangement, stengt ned alle puber, og fått alle menn til å bli hjemme. Litt skapt humor oppi all elendigheten. Hvordan er det mulig å få til? I en verden der nyhetsbilde er preget av krig og elendighet klarer regjeringene å stenge ned store byer og landeområder uten at folket vurderer å demonstrere mot. Er det frykten for å bli syk som henger over oss? Selv om flertallet ikke merker noe til viruset. Eller er det dens ustabilitet, og med det mener jeg, at en vet ikke hvordan man responderer på viruset før en får det. I begynnelsen var det kun eldre, og mennesker med underliggende sykdommer som var truet. Nå er det unge og gamle, med og uten underliggende sykdommer som dør. En annen skummel ting med dette viruset er at det spres som ild i tørt gress. Regjeringene i de forskjellige landene føler seg maktesløs fordi det dukker opp overalt.

Rundt om sitter de lydige borgerne, og ser på at levebrødet til  mange millioner blir satt på vent. Noen bedrifter overlever denne pandemien, mens andre går en økonomisk ruinert fremtid i møte. Ja jeg skjønner at det gjøres for å få kontroll på de smittede, og for at vi ikke skal kollapse helsesystemet vårt. Det som må være frustrerende for de berørte er at dørene ble stengt på dagen, og for noen virket det som på timen. Regjeringen sa lock down, og vi skalket alle luker. Gjorde vi som vi ble befalt fordi vi vet at smitten spres ved blant annet dråpe smitte, og fordi den har en overlevelsestid på ca 3 timer? Med en slik nedstengning rundt om i verden er nå en ting sikkert.  Dette må vel være den første uken etter Jesus død, der en virkelig får oppleve den stille uke. For uken etter palmesøndag er den stille uke.

Korona! Navnet som får deg til å gripe etter antibacken. Korona henger over oss og gir frykt. Ingen vil ha dette viruset, også kalt Covid 19. Det som er sikkert er at vi har en dugnadsånd i oss. Ihvertfall når det er noe som truer oss homo sapiens. For det virker som det er kun menneskene som rammes av dette viruset. Dette viruset har gjort slik at vi er ikke like avslappet når en treffer naboer, venner og bekjente lenger. Alle er opptatt av avstanden. Lite smil, og vi følger med at den ene etter den andre følger kravene fra myndighetene.

Så det store spørsmålet er. Hvorfor spres dette som ild i tørt gress, selv etter alle tiltak? Folk dør i hopetall ennå. Vi blir foret med nyheter hver dag om høye dødstall. Selv om verden har gått inn for samarbeid for å stoppe det som skjer. Takk og lov for at vi mennesker skapte sladder. Hadde ikke det vært for den, så hadde ikke vi blitt informert om denne pandemien. Sladder er egentlig skapt for å brukes til samarbeid. Vi samarbeider som aldri før mot en fiende som ikke lar seg kneble med det første. Den er immun mot statslederes truende uttalelse. Den skiller ingen religioner og livssyn, den har ingen klasseskille. Den har faktisk valgt å gå til krig mot oss alle homo sapiens. Det eneste våpen vi har akkurat nå er at vi kan gjøre vårt for forhindre dens utvikling.

Det som virker rart er at den dukker opp i alle storbyer og stormakter. Så sies det at den er opprinnelig er fra Kina, eller har den startet litt her og litt der? Jeg stiller det spørsmålet fordi jeg synes at den sprer seg rundt som ild i tørt gress. Over hele verden, selv etter alle tiltak vi har gjort for å bekjempe den.

 

At du tar ditt eget liv er målet mitt.

Okei hør nå her

Du må bare få inn i ditt lille hode at du ikke har noen plass her i verden. Ingen liker deg. 0 folk! Du er stygg, ekkel og du stinker. Jeg er flau over å bo på samme området som deg! hver så snill og flytt et annet sted (helst djevelen for der passer du best inn)

Ekkle trynet ditt med masse store kviser og ekle puppene dine som henger! Jeg spyr av å se på bilder av deg så slutt å legg det ut!

Jeg skal få deg til å hate deg selv så mye at du tar ditt eget liv det er målet mitt

 

Dette er en tekst tatt fra et populært nettstedet for unge gutter og jenter. Jeg ble tipset om denne av mine barn, da jeg brenner for kampen mot nettmobbing. Et ungt menneske som kan være i starten av tenårene mottar en slik melding fordi vedkommende legger ut bilde av seg selv og sine interesser. Er det greit at en kan drive å sende slike meldinger, uten at det får noe etterfølger?

Jeg forstår ikke hva nettmobberne ikke forstår! Må de ha det inn med teskjeer? Nettmobbing, eller mobbing generelt er ikke inn! Det har det aldri vært, og kommer aldri til å bli inn! Det at et menneske kan gå så langt å ytre slike tanker. Vitner på at her er det ingen oppfølging av foreldre på hva vedkommende holder på med. Jeg meldte til vedkommende som fikk denne meldingen om å vise den til en voksen. I håp om at noen tar tak i dette, politianmelder slik at nettrollet i andre enden stoppes, og straffeforfølger vedkommende dersom personen er innenfor strafferammene. Er det et barn, bør vedkommende sine digitale dippedupper dras inn.

Jeg kjenner adrenalinet stiger og blir sint av å lese slike meldinger. Drive med slik trakassering av et annet menneske, og i denne settingen et ungt menneske med følelser som svinger opp og ned fra dag til dag. Jeg forstår at det kan sitte et barn i andre enden som skriver uten at vedkommende skjønner konsekvensene av det de skriver. Det at skjermen skiller sender og mottaker, gjør det lettere for sender å kunne fyre av kanonen mer enn vedkommende ville gjort ansikt til ansikt. Kanskje dette er et menneske som blir mobbet selv, og lar da sin frustrasjon gå ut på en annen person.

Det som skuffer meg er at store selskap som er så populære mot den unge aldersgruppen ikke er sikret mot slike ting. Nettroll kan være anonyme, og kjøre på. Disse nettstedene er sosiale medier som er ment for at mange unge og voksne skal kunne bruker det til å spre glede. Men alle medaljer har en bakside, og som på dette nettstedet et ynglet sted for nettroll!

Hva om disse stedene laget en sperre. Der barn under 18 år må ha en bekreftelse fra en voksen for å kunne logge seg inn som bruke. Den voksne får en bekreftelse/forespørsel på sin mobil, om at de godkjenner brukeren. Svarer den voksne ja, står de som juridisk eier, og er den som blir straffeforfulgt ved misbruk av kontoen. Dette hadde vært en forsikring om at noen er ansvarlig for det som ytres på denne brukeren. Da hadde sikkert mange barn tenkt seg godt før de skrev viss mor eller far måtte ta støyten. Er man over 18 år. Ingen problem, da en må bekrefte med sitt eget mobilnummer, og kan da straffeforfølges ved misbruk. Samtidig som en hadde og stoppet opprettelse av mange kontoer, da mobilnummer kun kan brukes på en bruker om gangen.

I følge barnevakten skriver de følgende:  LOVER MAN BØR KJENNE TIL. Straffeloven – Straffeloven har flere bestemmelser som kan brukes ved sjikane, krenkelse og overgrep på nett. Dette gjelder spesielt trusler og seksuelt relaterte meldinger. Straffeloven inkluderer også paragrafer som omhandler tilfeller der barn blir ledet til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

I denne settingen omhandler det ikke om seksuelt overgrep, men det omhandler at det er et menneske som ønsker at et annet ungt menneske gir etter og velger tilslutt å ta sitt eget liv. Igjen. Jeg undrer på hva som kan få et annet menneske til å skrive slikt? Skjønner de hvilke konsekvenser det kan få?

 

 

Jan Teigen. Den store stemmen fra Tønsberg.

 

Jeg sitter og ser på livet. Jeg sitter og ser på meg selv. Jeg har min egen verden, og der føler jeg meg vel. Jeg lytter til Jan Teigen sin sang Gi meg fri.  De første setningene er tatt ut fra begynnelsen på denne låten. Dette er en sang som betyr mye for meg. Jeg har merkelig nok hørt mye på han de siste dagene. Mens tankene har filosofert oppe i hodet mitt. Jeg er en stor Jan Teigen fan, og har vært det siden jeg var en liten gutt. Mange, mange timer har gått med til Teigen lytting. For en mann, og for en artist! Jan Teigen har vært en viktig del av livet mitt. Hans låter har gitt meg alt. Glede, tanker, tårer og nå skal de gi meg minner.

Jeg har vært på to konserter med Jan Teigen. En på et fort utenfor Tønsberg, mener det var på Bolærne tilbake til midten av åtti tallet, og en på Radøy tidlig nitti tallet. Den først nevnte fikk meg til å bli kjent med låten: En dags pause. Publikummet mener jeg besto for det meste av militær gutta som hadde unnet seg fri, og var på en konsert med dette fantastiske menneske. Det som satt spor hos meg var følgende. Plutselig begynner han og trigge de opp. Publikummet begynner å rope. Kim hvorfor dro du din vei, kim kom tilbake til meg! Jeg fikk da bli kjent med låten som skulle forbli i mitt hjerte. Der og da begynte jeg som guttunge å elske denne fantastiske artisten.

I dag gikk han bort 70 år gammel. Jeg nevnte at hans musikk har gjort meg tenkende. Når du først hører låtene til Jan Teigen er de som vanlige låter, men lytter du noen ganger til enkelte. Slipper de inn i tenkeboksen så hører du at han synger om sitt og ditt liv. Neste trekk fra Klovn uten scene albumet er en låt. Gi meg fri, Optimist, Min første kjærlighet, Et menneske, Instamatik. Jeg kunne ramset opp låter i fleng.

Jan Teigen… Du er den artisten som definitivt har fulgt meg i livet i medvind og motgang. Jeg har funnet mye styrke i dine låter. Jeg har hørt på store artister, men ingen av de er som deg. Du er som du sier selv. Du er sånn som dagen, du er helt unik. Du er en sensasjon.  Du var den spesielle, den største, og den eneste jeg har møtt. Det skjedde etter konserten på Radøy.  Din stemme var både rå og vakker. Du takket nei til Genesis en gang i tiden. Phil Collins har bekreftet det. Jeg undrer på hvordan det hadde hørtes ut viss du sang for de. Jeg hadde nok vært Genesis fan i dag da. Phil Collins er en annen stor artist i livet mitt. Han ville nok ha deg over, da han hørte hvilke stemme du bar på. Du vil alltid bli husket som den største norske artisten for meg. Når jeg kommer til å tenke på deg, vil jeg minnes ordene jeg en dag hørte på italiensk, og som passer så fint til deg. Du lekte med italiensk i låter, og hva passer vel ikke bedre å si til deg. Jan Teigen. Chi rimane nel cuore del altri non e morto. Det betyr noe som. Den som lever i andres hjerter er ikke død.