Er det bare tidsspørsmål før munnbind tar liv?

Har du lagt merke til den nye trenden? På parkeringsplasser, inni kjøpesentre, bussholdeplasser, parker etc. Det føles som at de er overalt, og flere vil det sikkert komme. Her har vi gått til klima kamp mot forsøpling av naturen som blant annet plastikk. Hva er det vi ikke klarer som de klarer i Kina, Japan etc. I disse landene har dette vært brukt i årevis?

 

Det virker som at når enkelte kommer ut av bussen, på vei til bilen eller i områder der munnbind ikke er like påbudt slippes det rett ned på bakken. Munnbind som kan være rene smittesprederen skal en ikke ta med inn i bilen eller hjem virker det som. Det slippes og en satser, eller håper at andre rydder etter seg. Den holdningen tror jeg ikke de har i enkelte land. Der munnbind har vært en del av hverdagen i mange år. Da tenker jeg at en hadde fått en smekk på fingeren. 

 

 

Vi er vel enig om at dette ikke er et vakkert syn. Det er forsøpling av naturen, og det viser en holdning av mangel på respekt for naturen, mennesker og dyr. Ekstra arbeid for dem som holder renhold og vedlikehold i de forskjellige områdene. (Som at de ikke har nok å gjøre.)  Hva skal vi bruke munnbind for dersom de skal slenge rundt som rene smittekilder etter bruk? Da kan vi like godt bare puste hverandre i ansiktet. Jeg undrer på om dem som har denne slappe holdningen tenker over konsekvensene munnbind kan få for andre? 

 

 

Dine handlinger er det andre som lide under.

 

Jeg spurte en tenåring hva man skal gjøre med brukte munnbind. (For å se hva hun kunne om munnbind.) Hun sa: Du skal ryke trådene og kaste det i bosset. Slik at det ikke skader fugler dersom det ender i naturen. For et fantastisk svar! Så til dere som kaster de bare fra deg. Din latskap kan være skjebnen til en annen. Om det er naturen, mennesker eller dyr. I nyhetene kunne vi høre for en tid tilbake om en hund som svelget et munnbind. Her oppdaget eieren hva som skjedde, men dersom det ikke gjøres, eller dyr i naturen utsettes for det samme. Da går de en grusom tid i møte som i verste fall ender med at dyr dør. Dine handlinger er det andre som lide under. Trist men dessverre sant. 

 

1 viktig ting ved julen

Jeg skrev for en uke siden om viktigheten med lys og varme i mørketiden. Spesielt nå som covid-19 preger hverdagen vår. Det er og en viktig del av julen som er der i bakgrunnen i all julehandelen. Den oppleves mens vi pakker inn gaver, vandrer rundt på kjøpesentre, sitter i bilen. Den er med oss i advent/førjulstiden, vi digger det, men vi klarer ikke så ofte som vi skulle å vie kvalitets tid til den. Det skjer som ofte ikke før vi enten sitter i sofaen nesten utmattet kvelden før kvelden. Eller på selve julaften.

Du har de som er døgnfluer, så har du de gode gamle klassikere. Det som er sikkert er at denne sjangeren fortjener kvalitets tid før julaften. Har ikke du sittet med tanken i ettertid: Det ble ikke spilt noe særlig julemusikk iår. Det har jeg gjort. Så kommer dårlig samvittighet: Neste år skal jeg gi denne fantastiske musikk sjangeren mye kvalitets tid. Det har jeg tenkt til iår. Derfor har jeg allerede nå i november begynt å spille julemusikk.

Det er så mye gode minner fra julemusikken. Tidligere julefeiringer er så full i minner spesielt barndommens jul. Enkelte låter og album har spesielle epoker fra oppveksten. Jeg kan bare høre en låt for deretter sette en tid på den. Det er gode minner, men og følelseminner da dem minnene ble skapt med er ikke blant oss lenger. Det som er det fine med minner som strømmer på er musikken en skapte minnene med dem. Fordi de forskjellige låtene får da sin egen tidsepoke. Julemusikken ble for meg da en grunnmur til minner som ble skapt i juletider.

 

Hvorfor jeg husker akkurat denne tiden har jeg tenkt mye over.

 

En av dem, og kanskje den som sitter mest i minne er låter fra Dizzy Tunes julealbum. Minner som sender meg rett tilbake til julaften rundt 79/81 tallet. Det er julaften, min far er på kjøkkenet, og jeg leker i entreen rett utenfor kjøkkendøren mens jeg venter på at kvelden skal komme. Hvorfor jeg husker akkurat denne tiden har jeg tenkt mye over. Det koker ned til at min far var et julemenneske og Dizzy Tunes julealbum. Det var nok første året jeg husker de låtene spille ut av radioen. Eller når jeg og han kjøpte en kassett som het Contry Christmas. Den har festet seg til mitt minnet for alltid. Den slipper ikke taket, og det er bare med gode fine minner fra den. Min far elsket julen, og alt som hadde med den å gjøre. Han viet og mye tid til julemusikk i desember måned. Derfor sitter de låtene klistret i meg, og spesielt nå etter som han er gått bort.

Kjære julenisse. Jeg ønsker meg en corona fri verden,

og ikke minst en klem da jeg er ensom, og trenger en klem.

 

Låter kommer og går med årene, men noen låter slipper aldri taket i hjertene våre, mens andre er bare som døgnfluer. Når jeg ønsker å slappe av med god julemusikk bør det helst være med lyden fra vinyl plater. Iår har jeg faktisk gått til innkjøp av John Legend sitt julealbum                 A legendary christmas. Det å høre julemusikk fra vinyl som knitrer. (Håper ikke denne gjør det, da den er ny) Gir det deg to fine verdier på en gang. Basslyden cd platene aldri klarte å stille opp mot og lyden av en knitrende peis. (En god venn av min avdøde bror sa det en gang. Vinyl plater gir deg to gode ting. 1. god lyd, 2 peisfølelsen) Så nå legges all musikk som ikke har med julen å gjøre til siden. For nå slippes julemusikken inn.

Det er viktig å benytte karantene tiden i forbindelsen med covid-19. Vi har fått restriksjoner på å bli mest mulig hjemme. Så hvorfor ikke være flink til å fylle tiden med fin julemusikk. Nå som vi ikke har all den unødvendig vandring mellom og i butikkene. Det blir sikkert ikke åpnet opp slik som i sommer frem mot julehandelen, og forberedelsene til julen 2020. Så da er det vel bare en ting å si.  Julen 2020 vil nok John Legend sin jule låt Bring me love sette seg i minnet. For det er nok det ønske som kommer til å ligge under mange trær iår. Kjære julenisse. Jeg ønsker meg en corona fri verden, og ikke minst en klem da jeg er ensom, og trenger en klem. Ha en riktig god julemusikk tid fremover, og måtte det åpne opp for en klem fylt jul!

 

 

Innlegget som omhandler det å skape lys og varme i en spesiell tid.

3 enkle grep for å skape varme og lys i en spesiell tid.

2020 er mer spesielt enn tidligere år. Det som er sikker er at vi trenger litt varme og lys i denne mørke tiden. Denne helgen før første søndag i advent er det mange som har gjort akkurat det. For et år siden ville nok naboene ristet på hodet mens en hadde hørt dem si: Det er alt for tidelig! Vi er ikke kommet til første søndag i advent ennå. Heldigvis er det ikke slik i år. Desto før, desto bedre virker det som for folk. Vi er lei av hjemmekontor/studie, karantene og ordet bli hjemme. Vi trenger påfyll av positiv energi og det skal vi skape med å si: Adventstid 2020 velkommen inn. Noen har alt gjort det for en uke siden, og jeg forstår dem godt.

 

 

 

Det blir vår varme mens vi venter på å få møte våre kjære igjen. I alle år har mange mennesker drømt og lengtet etter mer penger og verdi. Nå lengter vi alle etter å kunne gi hverandre en klem igjen. Sitte ved siden av din gode venn, uten å tenke på en meters avstand. Mens vi sitter i denne vente tiden kan vi søke nærhet gjennom lys og varme. Jeg sier ikke vi skal pynte med nisser og annet julepynt. Vi skal inviter advent inn, julen kan vente til desember. Tenn lys i vinduene. Slik at julestjerne kan sende ut varme fra ditt hjem, og inn vinduene til de tusen hjem der ute. At Covid-19 tar fra oss julestrien, betyr ikke at den skal få ta fra oss advent og julekosen. Den skal vi eie for en hver pris.

 

Måtte det skapes varme og trygghet i de tusen hjem, og skulle en sitte alene, skal man tenne lys. For som Lasse Berghagen synger i låten Da er du aldri ensom: Har du en ild i ditt hus som gir varme og lys. Da er du aldri ensom. Den gjør tankene vel, der den spelar din kveld.Da er du aldri ensom. Er du sliten og støtt, blir det høst bråk og du er trøtt. tenn opp en ild, da er du aldri ensom.

 

 

Inntil vi kan treffes igjen har vi heldigvis den digitale verden som kan gi oss tegn på at det er noen der. Det som Covid-19 ikke må oppnå  er at vi ikke holder sammen i denne tiden. Vi må ikke falle i fristelsen for å arbeide mot hverandre mens vi venter på en avslutning på denne pandemien. For som nevnt kan vi skape varme og kjærlighet med 3 enkle ting som lys i ditt vindu, på din alten og ikke minst den viktigste delen. Et levende lys på et bord, en hylle eller i en lykt på ditt gulv. For da har du et levende lys i ditt selskap og da er du aldri ensom.

 

På tide å stenge inne generasjon SMB!

Jeg skulle ikke falle i fellen å kommentere det, men siden vi har vært så opptatt av at ungdommene og studenter ikke viser hensyn til Covid-19. Så er det på sin plass at noen konfirmere aldersgruppen 35 til 59. Jeg vet ikke hvor mange hundre timer med nyhetssendinger, eller pressekonferanse regjeringer, og bystyret må ha før det går inn til enkelte. Jeg vet og at mange har irritert seg over dem i sosiale medier. Det gjelder ikke ungdommene 13 + eller studenter. De bruker munnbind som aldri før! Meget bra! Eneste der er noen etternølere, men de kommer de tenker jeg.

At vi tar påbudene på alvor.
På fergetur.

De som jeg sikter til er generasjon SMB. Når skal denne gruppen forstå at de og må bruke munnbind? De vandrer rundt på kjøpesentre og butikker. Munnbind skal de ikke bruke og dette gjelder både mann og kvinne. De går forbi deg med et blikk som at ingenting har skjedd. Hva er det denne utbryter gjengen ikke har forstått? Her har myndighetene gått ut og gitt påbud om munnbind. litt over en uke er gått siden påbudet trådde i kraft, og der går utbryter gjengen fremdeles rundt uten munnbind. Viss dere ikke klarer det, må dere heller ikke klandre ungdommene for deres håndtering av pandemien. For den gruppen har tatt grep, og er på lag.

Generasjon SMB

Personlig hadde jeg ikke klart å ha en slik holdning ovenfor påbudet, og restriksjonene. Jeg hadde og følt at jeg var en del av de som ikke tenker på fellesskapet. Jeg kan tenke meg at disse menneskene er de som skriker høyest på en sengepost. Den dagen de eventuelt blir smittet. For ikke snakke om når vaksinen kommer, da er vel de første i køen. Det neste blir vel at kjøpesentre og butikker må påminne folk om påbudet over høyttaleren. Da er nok en ting sikkert. Det er ikke ungdommene, pensjonistene eller de som følger påbudet de snakker til, men utbryter gruppen i alderen 35 til 59 år. Også omdøpt til generasjon Slapp Munnbind Bruk.

Kan valget bli to be or not to be?

Viser at en ungdoms mobil er full i apper.
Mobil som inneholder de fleste sosiale medier.

For en tid tilbake ble vi gjennom media nesten rådet til å fjerne nettverket Tik Tok brukeren til barna våre. Den ble utrygg over natten kunne det virke som. Et nettverk som egentlig har som hovedmål å spre mye glede og underholdning. For det er det som er grunnprinsippet. Nå har den dessverre også blitt infiltrert av brukere som er kun inne for å spre uhygge og frykt. I Form av sadistiske ting mot dyr, challenger og egne tragiske valg. Igjen sitter vi foreldre med den dårlig samvittigheten for at vi kanskje har tilført barna våre traumer. For det var ikke det vi så for oss når vi slapp dem inn på blant annet Tik Tok.

 

Så med råd om å slette brukeren til barna våre, sitter vi igjen med valget. Hvis vi velger å ikke slette apper som Tik Tok. Er vi da en dårlig foreldre?  Jeg spør da jeg har ikke gjort det. Jeg var innom tanken da jeg ble opplyst på hva de kunne møte på der inne. Etter litt briefing, og prat med dem valgte jeg at de fortsatt fikk være der. Jeg så ikke grunnen når de er på lag og viser meg villig hvordan blant annet Tik Tok fungerer, og deres verden der. 

 

Hva med de andre nettstedene som de har tilgang til. Det er mange foreldre som lar naiviteten seire, men det betyr ikke at de ikke er i voksenrollen. Følger med, spør og får svar, vise at de er er på lag for det er viktig. Så valget om  å la de bli der inne ble tatt da de unge er villige til å dele sine interesser med oss som foreldre. De rett og slett slipper oss inn i sin verden og det er helt greit for dem. Vil ikke vi da ødelegge for oss selv dersom vi starter en form for kamp med dem. En kamp vi har tapt før den er egentlig begynt. Dersom vi skal plutselig kaste de ut av dette nettstedet over natten. Jeg tenker vi da skubber de fra oss, og disse menneskene har mer kontroll på det digitale verden enn de fleste av oss foreldre. Så da kan de bare lager en ny bruker som holdes skjult, og vi har null kontroll og tror alt er fryd og gammen. Sannheten er at vi mistet sikkert muligheten til å være en foreldre i den digitale verden. 

Barn og ungdom bruker mye tid på sosiale medier.

Hvis vi først har gitt tilgang til blant annet Tik Tok. Må det ikke ende med restriksjoner grunnet ærlighet med oss, eller åpenhet fikk konsekvenser i ettertid. Da kan vi takke oss selv at de lager en verden de voksne ikke vet om. Hvem har ikke hørt om barn med både en og flere kontoer på det ene og andre stedet. Og før du kaster stein i glasshus. Vet du hvor mange kontoer ditt barn har? 

 

Hva mister vi med at de ikke ikke er på lag med oss lenger? Vi mister tilgang til den digitale verden gjennom deres øyne. Trender og ting på godt og vondt. Spørsmål om ting de lurer på. Vonde hemmeligheter kan ende med at bæres alene. Skal vi forsikre oss 100 % mot at ikke ønskelige sider skal dukke opp på mobilen eller nettbrettet til barna våre gjennom nettsteder. Kan vi like godt trykke på delete knappen. 

Begrense ungdommenes frihet vil få smittetallene ned.

Raymond Johansen gikk ut mandag 16 november med nye restriksjoner for hovedstaden. Skoler blir satt i rødt fordi det er en økning i smittede helt ned i ungdomsskole alder. Det kan virke som at de unge går rundt som rene smittesprederne. Det som er viktig er at vi ikke skal legge skylden på dem, men heller skryte av dem. For er det noen som er flinkere enn middelaldrende menn og kvinner i bruken av munnbind. Så er det ungdommene. 

 

                                                                                                            Folketomme sentre er blitt dagligdags.

 

Selv om det har tatt litt tid så er de blitt flinkere med holdning og respekten for smittevern.  De høye smittespredningstallene som er blant dem må nok regjeringen ta på sin egen kappe. Allerede i mars i år forstod denne gruppen at de ikke blir så alvorlig syk som oss andre av Covid-19.  De nærmest friskmeldte ungdommene, og det er nok mye av grunnen for at de senket skuldrene.Samtidig som det ble innført hjemmeskole der selvstudie og nettbasert hjemmeundervisning stod på planen. Ved skoledagens slutt bar det rett ut blant venner. Det endte med at de hang tett sammen mens verden kjempet mot pandemien. Hva brydde det de yngre? De var jo immun mot denne pandemien.  De hadde heller ikke annet å drive tiden med, enn å henge sammen. Da alt stengte ned rundt dem kino, idrett, klubbhus etc. At de og kunne være smittespredere gikk nok ikke helt inn hos dem. De fikk skylden for at de ikke tok dette på alvor. Hvordan skal de ta dette alvorlig når de i det ene øyeblikket blitt fortalt at Covid-19 ikke så farlig for dem, mens de i neste øyeblikk får begrenset frihet. De blir heller mer forvirret enn kloke på hele Covid-19

Nå er det alvor.

 Nå i november har de endelig tatt grep om at de må stramme inn rundt ungdommene for at de skal få kontroll. Uten ungdommene med på laget for å bekjempe Covid-19 så vil ikke vi få bukt med problemet. Derfor må de forstå at de kan ikke gjøre som de vil, mens alle oss andre får restriksjoner. De må forstå at de bærer smitte på lik linje som andre. Når Johansen får spørsmålet om hva han har å si til ungdommen. Da svarer han: Nå er det alvor. Samtidig som han sier at de ikke må henge oppi hverandre, håndhilse osv.  Ungdommen må rett og slett skjønne alvoret, ellers blir det strengere for dem.

 

Nå som blant annet Oslo innstrammer burde ikke dette gjelde og de andre storbyene, og vil det gi resultater?  Eller vil det fortsette slik som før. Ungdommene sitter tett oppi hverandre fremdeles. De sitter som sild i en tønne, og benkene blir som kosekroker. Mens kjøpesentrene er folketomme så går de rundt i gjenger som ingenting har skjedd. Vil de ta restriksjonene på alvor, og er dette bare noen etternølere.

De som ikke tar denne pandamien på alvor idag etter så opplyst som vi er. (Da snakker jeg ikke bare om ungdommer, men og godt voksne.) Går vel under egosentriske med en  holdning av null respekt for andre. Om de sitter tett opp i hverandre, eller går i store folkemengder uten munnbind og avstand. Vi har lett for å beskylde ungdommene for å være den største smittekilden, men den er nok spredt godt utover aldersgruppene. 

Det hjelper lite å pushe på ungdommen

 Det som er sikkert. Vi som foreldre har en viktig rolle. Vi kan ikke være tydelig nok, og vi må minne ungdommene mer enn en gang  på smittevern reglene. Vi må sørge for at våre barn har fått med seg alvoret. Vi kan ikke gå rundt og håpe på at de har plukket dette opp selv. Vi må være hele tiden på. Samtidig som vi og må følge opp. Det hjelper lite å pushe på ungdommen, dersom vi ikke klarer selv å gå i butikker og ellers andre steder uten enkle tiltak som munnbind og avstand.