Ikke la sorgen spise deg opp!

Hallais!

Dette skal ikke være et sorgens innlegg, men heller mer en hylles til en god venn og en bror.  La oss skru tiden 8 år tilbake. 23 februar 2011. Jeg hadde akkurat etter 8 år dyrking av sorg sluppet savnet etter far. Han døde desember 2002. Julen 2010 var en gledens jul. Jeg tok julen tilbake! Var glemt at min far elsket julen, og han ville nok ikke at jeg skulle la hans død legge en demper på julen i fremtiden. Vi kommer til februar 2011, faktisk denne dagen 23 februar.  Min bror dør uventet av hjertesvikt.  Den dagen døde ikke bare min bror, men og en av mine beste venner.  For han var mer enn bare en bror, og kan en få velge sine skytsengler. Ønsker jeg at han er en av dem.

 

 

Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs.

Vi snakker mye om deg ennå jeg og ungene. Ikke med sorg i blikk og tanker, men for at de skal huske han  som den sprudlende klovnen han kunne være. For han likte å lage show rundt seg. Han var godt likt av sine nærmeste venner og familie, og det er vel det jeg savner mest. Livet, de nære samtalene, og bare det å henge rundt han, uten at vi sa noe. Årene går og sorgen debber av, tankene streifer ikke innom han hver dag, så får en skyldsfølelser. Er jeg ikke glad i han mer siden jeg ikke sørger? Jo det er jeg. Jeg er veldig glad i han, og savner han. Men jeg vil ikke rote meg inn i dyrking av sorgen.  Det er en sirkel som bare drar deg ned. Jeg ser det er mange mennesker som dyrker sorg. Hvorfor gjøres det? Kan det ha noe med ordtaket; Sorg er kjærlighet som er blitt hjemløs. Da må vi sørge for at sorgen får flytte inn i hjertene våre, og starte et nytt liv der som et fint minne.

 

Til det å dyrke sorgen er mitt råd; Slutt med det! Det er ikke bra for dem rundt deg.  Jeg kan tenke meg at den du sørger over. Ønsker sikkert at du skal komme deg videre. Jeg vil ikke dra sorgen med meg lenger.  Starter jeg på nytt i et forhold, skal ikke sorg være med på lasset. Jeg vil heller minne de som det fine og ikke dra med den triste delen. Det som var tøft med min brors bortgang var at jeg viet mye tid til å trøste og støtte andre. Jeg hadde ikke tid til å sørge. Jo jeg gråt, men inni meg. Mang en tåre har trillet ned på min pute. Etter din død fikk jeg høre de vakreste ord på italiensk, som ble mitt minne om deg. De lyder slik; Chi rimane nel cuore del altri non a morto. Som betyr; Den som lever i andres hjerter, er ikke død.

 

Mange tanker ned på ark,

mange tårer dryppet på mine ark.

Jeg kjente først den største sorgen etter deg, da jeg flyttet alene i 2016. Det året gikk jeg inn i et samlivsbrudd. Merkelig nok, men når jeg satt på kveldene alene. Da snek sorgen, og savnet etter deg innpå meg. Det var godt, men og trist. Jeg tenker i ettertid at du dukket opp fordi jeg trengte å prate med noen.  Det som var godt med det som skjedde var at jeg fikk bli ferdig med den tunge sorgdelen rundt min bror, og jeg kom meg videre i livet.  Sorgen kom sigende inn, herje i kroppen, og formet savnet til et dyrbart minne, og en skatt i hjerte. Det året skrev jeg nesten 70 dikt, og noen av dem til deg. Det var deilig å bare skrive sorgen ut av kroppen. Mange tanker ned på ark, mange tårer dryppet på mine ark. Tøft der og da, men idag er jeg glad jeg fikk det unna. Det høres kaldt ut at jeg sier unna, men han vil ikke at jeg skal henge med hode. Han vil se meg komme meg videre.

Jeg følte at min bror og min far sa; Endelig begynner du å leve igjen. 

Jeg sitter i skrivende stund med et godt humør og skriver. Det høres sikkert rart ut at jeg skriver et slikt innlegg med et godt humør. Det jeg mener er at jeg føler du sitter ved siden av meg. Våker over at jeg holder meg til planen. At dette innlegget skal være noe fint og ikke preget av dyrking av sorg. Dyrking av sorg er ikke bra. Dersom du sitter ved min side, går det fint. For du er en knakande fin fyr.  Jeg har lyst til å dele et av våre dikt. Men er redd innlegget avsluttes trist. Det er ikke meningen, da mitt mål med det er følgende; Ikke la sorgen spise deg opp. Ja det er tungt, men man må komme seg videre for deg selv, og de rundt deg. Når jeg var ferdig med å skrive sorgen ut av kroppen. Følte jeg den tunge steinen fra skuldrene var løftet av. Jeg følte at nå kan jeg gå videre. Jeg følte at min bror og min far sa; Endelig begynner du å leve igjen. 

 

Chi rimane nel cuore del altri non a morto.

Tafsing eller kjærester?

Jeg var en tur på byen fredag. Var ute med gode kollega. Da jeg gikk hjem og kom bort til busstoppet. Satt det to unge mennesker der allerede. Jeg trodde det var et par, og han var på en god snurr. Hun så edru ut.  Det jeg  la merke til var hun så på meg noen ganger. Ikke noe slikt, men jeg har tenkt over det i ettertid. Jeg fikk et inntrykk at jeg var observant på hendelsen. Jeg merket at jeg skjerpet sansene, mens jeg samtidig undret hvorfor. 

 Situasjonen var slik at han satt og strøk på henne av og til.  Det kan og være de var venner. La meg ikke henge han ut. Han husker sikkert ikke noe særlig av det, da han sov som et lite lam inni bussen på vei hjem.

Grunnen for at jeg reagerer i ettertid er at hun kommuniserer ikke med han på benken der de satt. Hun sørger heller ikke for at han kom seg med bussen eller ikke. Hun går inn foran og han bak. En fremmed sitter seg ned ved siden av henne, og hun viser ingen tegn til at hun ønsker han andre fra benken ved siden av seg. Altså! Det så ikke ut som de var ilag.

Viss det er slik at en tror at mann har draget på en kvinne ved å sitte seg ned, overstadig beruset, og prøve fiskelykken. Ingen kvinner tenner på menn i den tilstanden. Det samme gjelder andre veien.  Det som trigger meg slik at blodet koker inni meg er følgende. Dersom en driver med  tafsing på jentene er det så respektløst at det kvalifiserer til et godt tak i nakkeskinnet.

Nå er jeg ikke voldelig av meg, men kjenner som nevnt over at blodet koker når en hører at kvinner ikke kan få gå i fred. Hvorfor klarer ikke enkelte å holde fingrende unna? Dersom det stemmer at den unge mannen på busstoppet egentlig satt og små tafset på henne som satt der. Da burde han fått en klar melding om at det ikke er bra.  Det er viktig at vi sørger for at når alkoholen flytter inn, så trenger ikke vettet å flytte ut.

Kan vi lære noe av Gåsa?

 

Jeg sitter og leser om Gjessene. Den type fugl som stikker til varmere strøk når kulden kommer snikende. De har nå egentlig skjønt det. Hvorfor leve i kulden når det er så mye bedre i varmen?

De rett og slett hviler på hverandres tillit!

 

Vi kan jo se at disse fuglene flyr i en V form. Dette gjøres for at de skal få 71 % større flykapasitet enn viss dem flyr alene. Skulle en bli fristet til og ikke følger de andre. Vil en kjenne dragsuget, og kjapt falle inn i formasjon igjen. Det de viser er at de er samstemte mot et mål. De rett og slett hviler på hverandres tillit!

En kan høre at mange familier har utfordringer med kommunikasjon innad i familien. Barna er ikke på, foreldrene er ikke tydelige nok,  det er alltid noen som faller av.  For gjessene må alle være med, ellers kollapser systemet.

Slik kan det virke i mange hjem også. Kollapset! Fullstendig kaos! Ingen av de som skal sørge for å styre familien inn på rett vei. Vil eller ser problemet kan det føles av og til.  En kan høre at det er kun den ene i forholdet som har holdt i tauene over lengre tid. Mens den andre har egentlig meldt seg fullstendig ut. Hadde en vært tydelige i familiens grunnmurs holdning, og snakket med de andre i familien om felles mål. Så vil en nå langt.

Vi straffer i sannheten livsledsager med å ikke være delaktig.  

Så hva er det vi mennesker gjør feil? Hvorfor klarer vi ikke en slik enkel ting som å nå felles mål?  Der det ene, men hva kan en gjøre for å unngå at en av flokkens ledere melder seg ut? Slik at en ikke  overlater alt til den andre part? For alle er vel enig i at. dersom en  overlater alt til den andre, er vel som å stjele fritiden til et annet menneske? Det som og da er skremmende å tenke på er at det er til et menneske som vi i utgangspunktet elsker! Vi straffer i sannheten livsledsager med å ikke være delaktig.

 

Vi er avhengige av hverandre for å nå målene!

En kan bli trett og utslitt i denne perioden. Som foreldre er det å være tilgjengelige en 24/7 jobb. Så når en er trett, utslitt eller blir syk hva da? Hos Gjessene er det da en annen som overtar ansvaret. Tenk så fint! Du kan trekke deg tilbake for å hente krefter, uten å bekymre deg for at alt skal gå til helvete! Hjulet ruller egentlig videre fordi noen andre tar ansvar. For det som egentlig skal skje er at når den ene av lederne blir trett og sliten. Skal den andre dra lasset videre. Det er som med menneskene som det er med Gjessene. Vi er avhengige av hverandre for å nå målene!

La Oss Være Som Gjessene!

Barna som vokser opp nå er like mottakelige for regler, normer og mål familie har satt seg som før. Slik har det alltid vært. Barna er mennesker som vi voksne har ansvar for å hjelpe på veien. Til de er selvstendige nok til å ta egne gode valg. Hjelpe de til å få gode holdninger.  Viss de ikke får det inn, er det voksne i barnas liv som svikter på veien. Trond Haukedal snakker om akkurat holdninger i solstråleboken, og hvordan vi selv vil bli sett på av samfunnet rundt oss. En får blant annet vite at holdninger er ikke nøytrale, men noe som bare finnes i hodet vårt. Holdninger er følelser, og de er enten negative, eller positive. Den holdningen som vi lar bare vokse, den vokser. Dermed er det vi som foreldre som har ansvar med å veilede barna til å ta gode rette valg. At målene blir sett på som en positiv vei en ønsker at vi skal ha. Altså hvordan vår familie vil vise seg ut til andre. En vil vel være enige om at det ser litt bedre ut for familien når vi viser gode holdninger, enn at vi ser helt bevistløs ut som familie.

 

Det er og viktig at vi voksne må egentlig komme mer på banen, og gjøre ting sammen med barna, og lære dem om «livets skole».  Ikke bare sette dem foran den digitale barnevakten. Overlate barna til seg selv. Per Fugelli sier det så greit; Ikke vær et tall på jorden. Bry deg om flokken din. Det er der vi voksne må komme inn. Være tydelige i hvordan en skal behandle, og oppføre oss mot hverandre. Både i og utenfor familiens fire vegger.

Ikke vær et tall på jorden.
Bry deg om flokken din.

Per Fugelli

Er du en solstråle?

Bilderesultat for positiv smiley

 

Når vi står opp om morgen starter vi  på autopilot. Fra sengen til speilet på badet tar det ca 8 sekunder. I det 9 sekundet har vi sett monsteret som stirrer tilbake på oss i speilet. Hvem har ikke da tenk; Herregud!

Hvorfor er ikke vi et vakkert syn der vi speiler oss om morgen?  Hvorfor lar vi trollet inni oss dra oss ned? Eller er det en forsvars posisjon. Slik at det er gjort før vi tenker andre vil gjøre det iløpet av dagen? Eller skal vi gjøre som  Haukedal sier; Du står foran speilet og sier. God morgen solstråle!

Det er så viktig at vi ikke glemmer at vi er solstråler en og hver av oss. Det eneste jobben vi har er hvordan vi vil stråle ut. For når vi står der og rakker oss selv ned, er det følelsene våre vi “leker med”. Vi glemmer i den negative stunden at følelsene våre er våre røtter. Det er menneskets personlighet! Det vil si at dersom vi klarer å skape en positiv personlighet til oss selv. Da vil og de rundt oss oppleve vår positive energi. En ting er sikkert. Hvem vil klare å lyse opp dagen for andre, dersom en ikke kan fordra sitt velvære?

Følelsene i filmen innsiden ut

 

Mange opplever tunge tider i livet. Det er mennesker som er nede for øyeblikket, noen har en lang vei med å reise seg igjen, mens andre klarer det. Disse menneskene har i den perioden store problemer med å gi fra seg positiv energi til andre. De er ikke mottakelige for innputt, og trenger all energi selv. Hvorfor er det viktig å tenke positivt om seg selv?

Vi er alle i bunn og grunn gode mennesker. Som kan gjøre dumme valg underveis. Det som er sikkert tenker jeg er at det ingen som har det godt med seg selv. Som gjør noe vondt mot andre. Det vil si at en må arbeide med  å skape seg gode følelser, slik at en skaper gode holdninger. For den eneste som kan gjøre noe med det er bare deg selv. Ingen andre kan få deg til å snu, tenke positiv, satse på gode holdninger. Den prosessen skapes igjennom handlingene våre.

Når det gjelder barna kan vi hjelpe dem til å handle utfra gode holdninger? Ja! Fordi vi mennesker lar oss selvstyre litt av andre. Derfor har vi som voksne muligheten til å hjelpe barna med å tenke positivt. Det betyr ikke  at barna skal bare ta imot rådføring. De må og selv være med å bidra. En av de første tingene vi kan begynne med er å si til barna når vi treffer dem er; Hei solstråle! Hei vennen! Så kjekt å se deg! Kul genser/bukse du har på deg!  Prøv det selv. Jeg har funnet min måte. Det får mennesker i alle aldre til å smile. Noen kaller deg en solstråle. Tenk så fint!

Hei solstråle!
Trond Haukedal

Når en endrer holdningen sin i en positiv retning. Er det  med å forme det sosiale livet vårt. Mennesker med en negativ holdning har større utfordringer med å få seg venner. For hvem orker å være med en som bare har en negativ holdning over tid? Ja viss du ikke frykter vedkommende da! Uansett holdning vi har er med å prege fremtiden vår. Samtidig som det er en del av energinivået vårt. Desto mer negativ holdning vi har, desto mer energitap har vi. Vi tapper oss selv rett og slett for energi. Fordi vi bare har et kaos rundt oss.

Det er heldigvis ikke for sent til å snu holdningen vår. For det er alltid håp for menneskelivet. Vi må bare bli oppmerksom på at vi er hovedrollen i vårt eget liv, og vi er like verdifull som alle andre. Vi er og i grunnen gode mennesker alle sammen, men vi må bare finne holdningen vi ønsker å bli husket for, og den holdningen må vi som nevnt over finne selv.

Livet er hva dine tanker gjør det til.

Markus Aurelius