Julebukk Knock out!

Nyttårsaften er her og barna snakker om hva de skal være når de skal gå julebukk på nyttårsaften. Det er ikke bare i romjulen det snakkes, men ukene før. Det er pyntet i leketøysbutikkene med julebukk kostymer. Alle som kan skal i disse dagene sko seg på denne tradisjonen. Julebukker lenge leve! Eller? Vent litt!

 

 

 

Sannhetens time er her. Den rette setningen vil vel være. Det lyses fred over julebukkens minne. Dørene er nok stengt for denne tradisjonen, og det er som med alt annet som blir gravlagt. Noen tapre sjeler som kjemper en tapper kamp for denne tradisjonen. Når skal vi innse at denne tradisjonen har slått sitt siste slag, eller en trompet har blåst sin siste tone?

Jeg gikk med barna i dag, og gatene var julebukk tomme. Gater som før var fylt med glade julebukk latter. Dørene var låst. Dører som før åpnet med smilende mennesker på innsiden som var klar for å høre barn synge julesanger. Er bare en håndfull gjeng igjen snart.

Innledningsvis skrev jeg om at barna snakker om alt det gøye de skal gjøre på nyttårsaften som julebukk. Det er dessverre  Haloween og ikke julebukktradisjonen som opplever dette.  Trist men sant, og Ikke noe vondt om Halloween. Den er bare dradd inn i landet fordi butikkene ser at dette selger, og butikkene har bevist gått inn for å drepe, avlive, henrette julebukk tradisjonen. Kall det hva du vil, men det er sannheten. De fleste barna snakker ikke om julebukk, bare noen få. Butikkene er ikke preget slik som før. Henger det kostymer igjen. Er det restene etter Halloween. Det er sannheten. Det ble vi fortalt for mange år siden. Arrester meg viss jeg tar feil, men kan noen av dere som leser dette innlegget si at dere har fått følelsen av at julebukk kostymene er satt frem for salg, og at dette er reklamert rundt om? Nei! Senterne er tomme. Denne tradisjonen er pakket vekk for godt.

Selv minnes jeg denne fantastiske tradisjonen med at jeg og kameratene i gaten gikk julebukk. Den gangen gikk vi uten tilsyn av foreldre. Ingen ville skade en julebukk, og jeg kan ikke huske at noen julebukker ble utsatt for noe. Vi kunne også føle oss trygge på at ikke noen hadde sabotert julesnopen med å gi noe som kunne skade oss. Det nærmeste vi kom den gangen var tørre kjeks og klementiner som hadde sett bedre dager. Fantastisk tid, og gatene var fulle av julebukker. Om noen år skjønner ikke barna hva romjulsdrøm sangen til Alf Prøysen handler om. Så det blir vel det neste. Dersom den ikke skrives om, blir den da forbudt å spille?

Podcast og Podpikene!

Jeg har hørt navnet podcasting. Ikke satt meg noe særlig inn i det, forstått noenlunde konseptet, men ikke mer enn det. Ikke det at jeg ikke følger med i tid, men det har liksom ikke vært min greie. Når jeg hører på radio og den slags ønsker jeg mest musikk, og lite snakk. Skal snakk fenge meg, må det være humor. Min form for humor.  Podcasting kan være fremmed for de fleste. Kort fortalt. Podcasting er lyd eller videofil som kringkastes via nettet. Det kan avspilles på mobil, pc, nettbrett, egne apper for podkaster, medierspillere osv.

For ca 3 uker siden er jeg på et julebord, og kommer i snakk med en av de andre gjestene. Hun ser min form for humor, og anbefaler meg i å se på podcast, og podpikene. Jeg laster det ned, og tenker å gi denne flotte duoen en sjanse.

Det skal litt til for at jeg skal gidde å sitte høre på noen snakke i en times tid, uten at jeg trykker av. Jeg så at hver podcast varer i rundt 1 time. Jeg er som nevnt et musikk menneske, og kan ikke høre så lenge på prat. For da sporer jeg helt av. Da kjenner jeg at kjeder meg tankene kommer inn ! Men det skjedde ikke. Podpikene fikk meg på gli for denne humoren fenget meg. Jeg har sjekket ut andre podcast, men det har ikke vært i nærheten av å falt i smak slik Podpikene gjorde.

 

Det endte med at jeg gikk på jule showet med de, og de skuffet ikke. Hvem er disse Podpikene? Det er to kvinner i sin beste alder, sykepleier av yrke. Som byr på seg selv, og har et avslappende forhold til hva folk tenker om dem. Litt sånn ta oss som vi er, eller bare la vær!  Avslutter gjerne et tema med. Ikkje tenk på det! Denne form for humor liker jeg. Jeg liker folk som tør å bevege seg utenfor den trygge komfort sonen. Det gjør disse damene. De er ikke redd for å si det de mener. Jeg har hørt x antall episoder av dem, og har ikke kjedet meg til nå. 

 

Liker du humor som er på kanten er Podpikene å anbefale på det sterkeste. De leker og med tanken på å ha sitt eget live show. Det må de bare gjøre for jeg tror de har ingen problemer med å fylle lokalet med podpike fans. Jeg skal ihvertfall se på de. For er det noe de klarer så er det å by på seg selv ved å lage god underholdning.  

Forventningspress julens mange kredittkort og tårer!

 

Kjenner du på klumpen i magen? Den som kommer ved juletider, som gnager seg inn i samvittigheten din. Økonomien strekker ikke til. Du ser tidlig hvordan det vil ende. Skuffelse, fortvilelse og tårer.

 

 

Det er mange som kjenner på det samme, men de fleste gjemmer seg bak kredittkortet. Vi er et samfunn som er i stadig forandring. Det er ingen hemmelighet at barn og unges juleønsker har endret seg. Generasjon Z er født inn i en digital tid, og ønsker seg selvfølgelig det til jul. Alt fra små dippedutter til mobilen, nettbrett og det som større er. Det som en kunne få i tenåringsalder før, blir gitt til åtteåringer, eller enda yngre idag.

Selv husker jeg julen det året jeg var rundt 1012 år. Jeg fikk en kassettspiller. Min egen doble kassettspiller! Jeg husker gleden når jeg åpnet den. Den vil aldri bli glemt, og jeg var evig takknemlig for denne gaven. Den gangen var teknologien dyr. Vi snakker om 80-tallet.

I dag ønsker mange barn digitale leketøy som mobil, nettbrett, spillemaskiner og pc. Det er og veldig viktig at det står blant annet Apple på dem. Apple, det er kvalitet. Hva med dem som ikke har råd til å kjøpe kvalitet? Det er ikke hvem som helst som har økonomi til det. I hvert fall ikke jeg.

Mange føler at de må klare å kjøpe digitale kvalitetsleketøy til ungene, uansett om de sliter med dårlig råd og er ufør, minstepensjonist, arbeidsledig eller alene om utgiftene Mange kjenner på klumpen i magen. De vil gi barna det lille ekstra, slik at barna er in. Ingen vil at barna deres skal være utenfor. Presset i dag er så stort. Vi foreldre som vokste opp i en ikke-digital tidsperiode, vet ikke hvordan barna våre har det dersom de mangler de digitale dingsene.

Vi forstår ikke hvordan menneskene klarte seg før bilen, og barna våre skjønner ikke hvordan vi klarte oss før mobilen. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Når gavene er åpnet, skal bilder sendes rundt. Barna vil vise hva de har fått. Hvem vil være outsideren som ikke kan dele bilder av kule gaver? Jeg forstår presset barna er oppe i, og jeg forstår presset foreldrene har på seg. Jeg er der selv, og det er ikke en ønsket situasjon å måtte skuffe med at det ene ønsket ikke ble oppfylt.

Når vi kommer til julekvelden, bærer vi mange masker. Vi løfter hodet og smiler tappert. Men om julenatten kommer tårene. Tårer fra dem som ikke fikk pengene til å strekke til, tårer fra dem som måtte se skuffelsen til barna, selv om det største ønsket ikke var så dyrt. Tårer fra voksne som kjøpte over evne for at barna skulle være in med vennene sine. Tårer for hva morgendagen bringer.

Hva gjør man med forventningene? Dersom man legger opp til at julegavene skal koste tusenvis av kroner, og vi en dag må redusere forbruket: Hvordan vil barna takle det? Eller hvis de får alt, hva skal de da til slutt ønske seg?

Jeg har hørt historier der barn ikke gleder seg til skolen begynner igjen på nyåret, fordi de ikke føler de har noe kult å vise frem. Eller historier der barn ligger gråtende i armene på en alenemor fordi hun ikke kunne kjøpe de samme gavene som andre slektninger fikk. Er det slik det skal være?

Gå gjerne inn og vær med i debatten på Bergen Tidende. https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/a2M8WL/vi-er-mange-som-fler-oss-presset-til-a-kjpe-altfor-dyre-gaver

 

Rampenissen!

Jeg kommer inn i garderoben til barnehagen. Klærne ligger strødd. Jeg tenker mitt. Skal barnehagen på tur siden de samler alle klærne i en haug, og var det ikke litt rart, og uryddig og samle klærne på denne måten? Jeg kommer opp på den ene av seks avdelinger. Der er det helt sukker utover bordet, en dag er melken farge rød, og hold dere fast! Noen har flyttet inn over huset som jeg bygget inne på den ene avdelingen. Vi kommer frem til det sammen at disse underlige tingene som skjer er gjort av en og samme nisse. Rampenissen, fantenissen, fjøsnissen. Kjær nisse har mange navn.

 

 

Hvem er denne rampenissen som dukker opp i juletider, og bare flytter inn i barnehagene rundt om. tar seg til rette, og gjør rampestreker? Han driver ikke med hærverk. Og ødelegger ikke ting som kan være til fare for noen. Han er bare litt rampete. En ting er sikker barna er like sjokket hver gang, og de er like interessert alle i å fange denne rampete nissen.

 

Når oppsto denne figuren? Er det han som vi husker fra liten. Fjøsnissen? Utfra bilder på julekort kunne han virke litt rampete. Kanskje det var bondens måte å lage litt spenning rundt juletider for ungene? Verden er under utvikling, og den dyrebare tiden vår blir priotert på andre ting, ennå leite etter fjøsnisser. Barnehagene har ikke tid til å søke rundt på gårder og tun i førjulstider. Det i seg selv ser ut til at han følger etter oss inn til storbyen. Her kan han drive sine fantestreker, og det er bedre enn å bare sitte inne på låven. Samtidig som fjøsene til bøndene er blitt så teknologisk at selv nissen ikke tør å fikle med tingene, da konsekvensene og skadene kan bli så kostbare. Så han vet hva han holder på med.

Siden de fleste av oss er i storbyen. Ser det ut som fjøsnissen har valgy å følge etter og blitt en rampenisse. Det som er sikkert er at rampenissen forsvinner like mystisk som når den kom. Når julefreden har senket seg over de tusen hjem og barnehager. Velger rampenissen å flytte ut. Barna undrer sikkert på hvor han ble av.  Det er det fine med magien vi skaper rundt rampenissen. Hvor blir han av denne rampenissen? Er det slik at julenissen henter han med seg på selveste julenatten, og hjemmet hans bare drysser vekk på magisk vis? Uansett hva vi tror og tenker. Kommer han innom skal han få med seg en pepperkake. For vi er vel enig i en ting. Han er kul, grei og full av magi selv om han er en liten rampenisse. 

Besten sin jente!

Hvem er du som bare har kommet inn i mitt hjerte? Laget deg plass. Jeg? Jeg gjør ingenting for å stoppe din ankomst bare fordi jeg elsker det som skjer. Jeg har ikke møtt deg, jeg har ikke pratet med deg, jeg har bare sett deg på videosnutt og bilder. Det er nok til at jeg elsker deg, og gleder meg til å se deg, min lille vakre skatt!

 

 

Hvordan kan en oppleve kjærlighet til noen en aldri har møtt. Jeg har som mange andre kviet meg til å bli bestefar. Har du kjent på frykten for å bli besteforeldre også? Du blir liksom den gamle, og hvem vil være den gamle? Gammel blir en viss en dreper gutten inni seg. Det er et ordtak som sier. Ikke kvel gutten inni deg. Da blir du gammel. Eller er en usikker på hvordan der er å være bestefar, da en aldri har opplevd dem selv? De tankene er bare å kvitte seg med. Etter at jeg ble bestefar har livet fått ny god energi. Et nytt vakkert menneske er født, og det skal få oppleve at bestefar alltid skal være der.

Dine øyne smelter meg, jeg kan ikke sette ord på det, men at vi to skal bli bestevenner er uansett sikkert. Du skal aldri oppleve meg som en bitter bestefar. En mann som bare kjefter. Jeg vil alltid smile til deg. Jeg gleder meg til å passe i helger, og ellers nå mamma og pappa trenger å kjenne på det å være bare de to. Det er viktig fordi mange forhold oppløser da en ikke får litt pleietid i forholdet. Mange forhold har grodd av at blant annet besteforeldre har stilt opp. Nå skylder vi på at tiden ikke strekker til, og en er ikke klar for å være besteforeldre. Jeg kan love deg lille skatt. Jeg er klar!

Jeg nevnte innledningsvis. At jeg er usikker på hva bestefar innebærer. Det fordi jeg aldri fikk oppleve mine besteforeldre. Jeg vokste opp uten besteforeldre, og vet ikke hva det egentlig er å ha dem i livet mitt. Jeg hører voksne rundt meg som forguder sine besteforeldre, og at dette er en dyrbar tid i livet deres. De diamantene fikk jeg aldri røre. Ligge i bestemors armer og kjenne lukten av hennes kjærlighet. Høre bestefars gode historier fra et hardt-arbeidene liv. Det har vært et tomrom i livet mitt som jeg har nok bert med meg. Det må det være siden jeg tar det opp i denne teksten. Derfor avsluttes det kapittelet i livet mitt nå. Jeg få sørge for at du får oppleve det jeg ikke fikk.

Jeg lengter etter å se den lille vakre jenten. Holde henne, prate med henne. Si til henne at hun er besten sin bestejente! Det er snart jul, og da kommer de her. Jeg!? Jeg gleder meg stort! Jeg får bilder sendt av min sønn fra Porsgrunn. Bilder av den lille diamanten som har sneket seg inn i mitt hjerte. Jeg kjenner gleden etter å treffe denne lille vakre jenten.