Hvorfor være en nettmobber?

 

Bildet er lånt av. https://www.opdalingen.no

 

Du hører lyden. Pling! Eller dirrelyden for du har satt mobilen på vibrering for du vil følge med. Angsten har tatt deg. Det er du som faktisk er snakkisen akkurat nå. Hvorfor tar hun ikke livet av seg? Hun er så stygg! En jævla idiot! Håper noen tar hun en dag!  De som skriver er ikke nådeløse. Tenk å vokse opp i dag som Tweens. Generasjon Z som de kalles. Generasjonen som ble skapt i 2002, grunnet den digitale invasjonen. Mobberne fikk et nytt sted å drive sin ondskapens handling. Mobbingen flyttet seg fra ord, slag og spark til skrift.  Målet deres er uskyldige mennesker som ytrer sin mening, lufter sine tanker, eller gjør noe dumt og som de angrer på, men som får konsekvenser. Før rente dette ut i sanden, og ble glemt etter en liten stund. Nå pågår det over lengre tid, flere mennesker kan nåes, og ordene er hardere og vondere.  

Jeg sitter og leser boken Tweens. Så leser jeg om en jente på 13 år i USA som velger å ta sitt eget liv. Valget tar hun etter å være utsatt for nettmobbing over lengere tid. Et lite feilvalg hun gjør, og det koster henne gnisten til å leve.  Vi trenger ikke å reise til USA for å oppleve det. Det skjer hjemme i lille trygge og uskyldig Norge også. 

På skal vi danse lørdag får vi være med å se kjendis blogger Sophie Elise tar et oppgjør med nettmobberne, og vi er vitne til at dommer Tore Petterson sier sin mening om dem. Nettmobberne skyr ingenting, og de er så «tøffe» mange av de at de er anonyme. Det jeg aldri har forstått er hva som kan få enkelte mennesker til å ødelegge livet til andre bare for at vedkommende ytrer sine meninger, eller gjør noen feile valg?  Hjelper det uansett hvor mye vi synger eller sier Stopp, Ikke mobb! Lytter nettmobberne, eller er det bare ord ut i vinden? Er de og egentlig klar over konsekvensene for sine handlinger? Forstår nettmobberne at grunnet deres handlinger så velger enkelte å avslutte livet? Eller smiler de og ser etter et nytt offer?

Vi foreldre føler vi har kontroll på barnas aktivitet på nettet. Vi er enkel der den skal vi ha. Så lenge vi lever i den troen og barna viser ingen tegn til noe er galt. Så slår vi oss til ro med at alt er ok. Vi foreldre har selv vårt eget liv. Vi surfer i vei vider, og leser om alle disse som blir mobbet på det sosiale nettet daglig. Heldigvis. Heldigvis! Tenker vi sikkert, så gjelder det ikke våre barn! Er vi så sikker på det? For å finne det ut må vi gjøre noen grep. Enten henge over skuldrene til barna våre 24/7. Da må vi ofre vår tid på nettet, og det vil vi ikke. For det er veldig viktig å være oppdatert. Eller vi kan sette oss ned, se hva de holder på med, og spørre hvordan de har det. Vi kan kanskje da oppdage om barnet vårt har det bra eller ikke. Vi kan og kanskje plukke opp at barnet vårt er en nettmobber.  

Noen kaller barna for den stille generasjon. Tenker vi på det at når de sitter der i stillhet. Så gråter de inni seg. For de har det egentlig ikke så bra. Verden er faktisk blitt helt jævlig og tanken med at døden er en frelser streifer enkelte.  Det som er nytt fra da jeg var liten. Er at mobbingen har etter den digitale invasjonen fulgt oss helt hjem. Inn på rommet som var sikkerhetssonen vår før. Der var vi trygge, og ingen kunne plage oss på rommet. Vi hadde faktisk en free zone! Den finnes ikke lenger, fordi vi velger å ikke slå av det digitale nettet. For gjør vi det har vi ingen kontroll. På hva som blir sagt, og spredd. Barna er egentlig alltid pålogget.

Det er de foreldre som gjør alt i sin makt når de får kjennskap til at barna ikke har det helt bra. Det som er synd er at når skaden har skjedd, er den skjedd, og det er kanskje for sent. Tenk om vi noen gang, om ikke helt klarer å kneble nettmobbingen. Begrense deres tilgang. Få de til å forstå at dette er ikke greit. Eller bryr vi oss ikke, når det ikke gjelder en av våre nærmeste? Skal det og være slik at kjendiser må tåle dette, da de velger det livet de velger? Skal det og for det meste bare være kjendiser som viser avstand fra denne ondskapen?  Hva om vi sammen med kjendiser kjemper sammen om å vise at dette er ikke greit? Eller er vi bare blind for andres sorg?

Er vi blind for andres sorg og skygger unna i frykt for å bli et offer selv? velger vi å holde kjeft og ikke blande oss. Da er vi beskyttet? Sånn husker jeg det var når jeg vokste opp. Den som fikk kjenne mobbernes feige handlinger, fikk som oftes ingen backup. Valgte vi å ikke blande oss gikk vi fri. Så viss vi voksne ikke tør å gjøre noe idag for å hjelpe barn og andre som kjemper mot nettmobberne. Er det for at det ligger en frykt i bunnen? Kanskje det er på tide å tråkke på den frykten å stå opp være sammen mot denne hetsen. Rett og slett si nok er nok! Stopp ikke mobb!

Til slutt vil jeg avslutte med noen viktige og fine ord Aune Sand sa under skal vi danse lørdag.

 

#hverdag #blogg #familie #barn #samfunn   #bloggingmotmobbing   #kvitteringslistemotmobbing    #stoppmobbing