Roy Orbison Ensomhetens stemme!

Mannen med den vakre lyse stemmen. Jeg ble nok ikke interesse i Roy Orbison før han slo seg sammen med Traveling Wilburys. Jeg var litt treg der. Jeg hang for lenge igjen i 80 talls musikken. Så når jeg først forelsker meg i denne flotte artisten, så skjer det tragiske at han dør, Jeg begynte å søke på artisten og lytte til musikken hans. Mystery Girl albumet hans er vel det som ligger meg nærmest hjerte. Så har du enkelte låter utenom det. En av dem er selvfølgelig Calaudette. Som han skrev til sin vakre kone som døde bare 24 år gammel, i en tragisk motorsykkel ulykke. Roy Orbison har nok opplevd ordtaket. En ulykke kommer sjelden alene. Noen år senere dør to av tre barn i en ny ulykke, der huset hans brenner ned Og Roy Orbison selv dør av hjerteinfakt i en alder av bare 52 år.

           

(Her er Roy Orbinson med Traveling Wilburys  på bilde til venstre. på bilde til høyre Claudette og barna, der de to eldste døde i brann.) 

 

 

Jeg undret selvfølgelig på hvorfor tekstene hans kunne virke preget av ensomhet, mistet kjærlighet og bunnløs sorg. Og samtidig elsker vi låtene, selv om vi synger bare triste ord. Jeg forstod jo det når jeg så en lengre dokumentar av han på NRK for noen år tilbake. Ikke rart han blir kalt for ensomhetens stemme. Denne fantastiske sangeren. Jeg har faktisk blitt mer og mer glad i denne artistene i årenes løp etter hans død i 1988. Jeg nevnte i innledningen at Mystery Girl albumet var  mitt favoritt album. Det inneholder låter som You Got It, Shes’s A Mystery Girl, The Comedians, The Only One, You May Feel Me Crying og sist men ikke minst In The Real World. Sist nevnte er nok den låten jeg har lyttet mest til. For en fantastisk låt sier bare jeg.

 

For ikke snakke om teksten til Claudette. Den er og blir ekte kjærlighets låt når en kjenner historien. 

 

1vYmmthvsM0

 

 

 

 

 

 

                                                                                                     

 

 

                                      

Roy Orbinson hadde og store sangere som likte han som person, musikken og stemmen. Med forbeholdt om feil info så var det en som sa til meg en gang. Elvis prøver på slutten å lyse stemmen sin. Sikkert for å ligne Roy Orbinson mest mulig. Jeg vet ikke om det stemmer, men dokumentaren jeg så på NRK. Kom det faktisk frem at Roy Orbinson var ett av Elvis sine store idol. Jeg velger derfor å legge ved dette bildet. Kanskje Elvis ønsket å se mest mulig lik ut som han også. Uansett! Viss Elvis liker deg som musiker, med tanke på all den fansen han hadde og har. Ja da er du en stor sanger spør du meg. Jeg fikk jo kjennskap til Roy Orbinson da jeg oppdaget han igjennom Traveling Wilburey. Jeg tenkte ikke så mye på at han plutselig døde, men når jeg liker han slik jeg gjør idag. Da må jeg si at det er utrolig synd at vi ikke fikk oppleve han mer i fremtiden. Veldig synd at han døde i en alder av bare 52,  Idag ville han ha vært i 70 årene, og hadde jo så mye mer gi. Til slutt vil jeg bare si. For en fantastisk mann, artist, stemme og låtskriver. Roy Orbinson forever !
 

 

#idoler #musikk #royorbinson 

Rom for tilgivelse!

 

(Det kan se ut som videoene ikke kom med. Det var veldig synd. Da de er en del av poenget i innlegget. Uansett skal jeg se på det senere. Hvorfor de ikke er med.)

Jeg har bevist valgt å vente med dette innlegget til nå. Temaet kom opp i førjulstiden, men det er noe som skjer gjennom hele året. I juletider skal det alltid være rom for tilgivelse og ta vare på hverandre. Det er selvfølgelig kjekt, men kan ikke vi dra det ut gjennom hele året? I førjulstiden satt jeg og så på snøfall sammen med barna, og de ukene de ikke var hos meg så jeg på det alene. For en fantastisk serie og Julius var jo bare helt fantastisk. Med den latteren og det uskyldige ansiktet. (Julius? Julenissen.) Og som vi vet med alle slike julekalendere er at det onde skal bekjempe det gode. I den forbindelsen blir det Vinter som er den onde. 

 

Hvem er Vinter? Vinter er han som har kontroll på alt som skjer rundt Julius. Vinter ønsker at ting skal være på stell, og gjør det meste av arbeidet. Uten han ved sin side ville nok Julius fått mye å gjøre. Vinter er ryddig, perfeksjonist, tar jobben sin 100% på alvor osv. Så kommer valget. Julenissen skal ha en lærling. Julius utdyper seg feil, og Vinter tar det som at han skal bli den neste lærling. Vinter tar det stort. Han skal faktisk få betalt for alt det arbeidet har har lagt ned i årenes løp. I mine øyne er han vell fortjent jobben. Han blir fortalt da Julius skjønner at Vinter tror han er den nye lærlingen, at det er han ikke. Da rakner det for Vinter. (Se videosnutt under.)

 

video:vinter blir sint

 

 

Skuffelsen bygger seg opp. Han får en likegyldighet, og ondskapen tar over. Her har han bitt tennene sammen i lang, lang tid. For ikke snakke om år, og er nå klar for å få betalt for strevet og orden på tingene. styre det bra, og kontrollert. Han vil forandre alt på sin måte. struktur og orden som den perfeksjonisten han er.

Jeg forsvarer ikke Vinters handlinger, men klarer å se hvorfor han utagerer slik han gjør. Han går inn for å avsette Julius og overta lederollen. Han innfører regler og normer, setter forbud mot ting og tang. Dette er handlinger som ikke faller i god jord hos de andre nissene, og de gjør demonstrasjoner mot Vinter. Det igjen får han til å bli mer og mer sint, ellers hadde han vært rolig han. Det som har skjedd med Vinter er blant annet det samme som det står skrevet om i boken  Profeten av Kahlil Gibran under kapittelet Godt og Vondt. Jeg siterer. Du er god når du prøver å gi av deg selv. Likevel er du ikke ond når du søker vinning for deg selv. eller som det og står. Du er god når du er ett med deg selv. Likevel er du ikke ond når du ikke er ett med deg selv. For et splittet hus er ikke en røverhule, det er bare et splittet hus. Der er Vinter! Han har bare kommet litt på feil spor.

 

Jeg er spent hele veien på hvordan dette ender. Som voksen ser jeg vinter som en mildt diktator. Der han drømmer for det meste om sitt eget nye rike i snøfall. Det som egentlig er sannheten er at han føler seg ensom og ikke sett. Derfor var jeg spent på hvordan Julius ville møte Vinter når han kom tilbake. For det skjer alltid. Det gode kommer tilbake. Det ender alltid godt! Jeg må ærlig si at de to scenene i episode 24 som rørte meg mest var. 1. Når Julius møter Vinter og 2. når søsteren til Pil møter vinter. Det er akkurat så viktig at disse scenene er med. 

video:julius og vinter tilgir

 

video:vinter og middag

 

Budskapet mitt i dette innlegget er nok at en opplever at mennesker rundt oss. Gjør handlinger som er store og små. noen er mer alvorlig enn andre. noen blir dømt og noen saker er så lite at en unnskyldning  og en viser anger er mange ganger det som holder. så er saken close/lukket. En kan gå videre i livet. Ting kan bli som før. Det som mange ganger er trist er at noen blir aldri ferdig med enkelte ting. Hvorfor er det slik? Hvorfor driver vi mennesker og forfølger andre for å ødelegge dem mest mulig? Har du fått noe på deg skal du jages til skinnet løsner på deg. 

I denne julekalenderen viser NRK at vi kan gjøre feile valg i livet. Vinter har ikke skadet noen, han har løyet, han har tatt Julius til fange ja, men han har arbeidet utfra noe han følte var rett. Det som var fint å se med slutten var at det er rom for tilgivelse, og at både han og Julius spurte om det. Ellers ville det blitt helt feil. Vinter ba om tilgivelse for sine handlinger og Julius ba om tilgivelse for at han ikke har sett Vinter og alt det arbeidet han har gjort. 

Det som og gledet meg å se er at Pil sin familie. Sender datteren for å  invitere Vinter til dem på middag. Moren har gitt klar beskjed at han må bare se til å komme bort. Han skal ikke være alene. Tenk så fint! Han har blitt tilgitt, og alt er glemt. Ingen av nissene i snøfall skal drive å viske og tiske om han i ettertid, men heller ta han inn i varmen for å gi han en ny sjanse.  Ser vi her setningene fra boken jeg nevnte over under kapittelet. Forbrytelse og Straff. Jeg siterer. – Hvordan vil dere straffe dem hvis anger allerede er større enn deres misgjerninger? Han blir ikke forvist fra snøfall. Kanskje vi kan ta noe av dette med videre til barna våre. Lære dem at vi kan gjøre feile valg i livet, men det er viktig å si unnskyld, og ordne opp i de skader vi har gjort. Ta eventuelt den straff det er, og starte på nytt.

Mine barn syntes Vinter var ond som gjorde det som han gjorde mot Julius, men de synes og at reglene han satt inn var bra. De synes det var dumt at han løy, men de synes det var kjekt at han og nissen ble venner igjen. De synes og det var fint at Julius og Vinter ba om unnskyldning. Det de synes var veldig fint var at Vinter fikk bli i snøfall, og at de andre nissene ville bli venn med han igjen. Barna løser konflikter tydelig bedre enn voksne. De går ikke rundt å gnager på ting. (Det er selvsagt noe som går over tid hos barn og. Da trengs det ofte rn voksen inn for å hjelpe å løse saken. Poenget er når den er løst. Så er den ofte ferdig.)Jeg er veldig glad for at NRK laget akkurat denne Julekalenderen. Jeg koste meg veldig, og den satt faktisk igang tankegangen. For vi må være flinkere lage rom for tilgivelse mener jeg.

 

#snøfall #samfunn #hverdag #familie #blogg #barn

 

For en helg!


Løvstakken 15.01.17

(Diktet ble til nå, da jeg synes Løvstakken tar seg så fint ut der fjellet skinner i solen fra Fyllingsdalen sin side.)

Du Løvstakken min.

Du fjell som pryder.
Du gir oss glede og vi nyter.
Du står der så stolt og fin.
Du vakre Løvstakken min.

Deg jeg har møtt i både sol og regn.
Deg  jeg har besteget.
Du står der rak og fin.
Du Løvstakken min.

Utover min bygd du pryder.
Du elsket er av fyllingsdøler,
Og andre fjelltoppen nyter.

Du utover flere sider pryder,
Men jeg elsker best å se deg.
Fra Fyllingsdalen sider.

Så stå der og skinn i solen.
Vis oss alle hvor vakker du er,
du Løvstakken min.

For et fantastisk vær det har vært denne helgen! Sol, snø og kald vær. Jeg tok med ungene bort i akebakken ved kirken. Der har de aldri vært å akt før, og det så ut til at de stor koste seg. Vi var ikke alene, men en nabo og datteren slo følge med oss. Jeg må ærlig si at det ikke mange byer som slår Bergen når den viser seg fra en solrik side spør du meg. Selv om det er kaldt ute er det vel bedre enn de tunge våte dagene vi har hatt i det siste. Jeg ligge med et dikt til og lurer på om det er noen som vet hva dette handler om? Til dere som jeg har røpt  poeng til trenger ikke å svare.

Hvem er du?

 Hvem er du som kommer sigende?
Hvem er du som kryper ned i min nakke?
Hvem er du som kryper inn over alt du kan?
Hvem er du?

Har du først satt deg ved min side.
Er det farlig å begynne å hvile.
Hvile kan være dødens kamp.
Hvem er du?

Du finnes over alt.
Du er naturens harde virkelighet.
Har ikke naturens liv dekt seg
Eller søkt ly ved din fremtredelse.
Da er du ikke nådig. Din gjest het er hard.
Hvem er du?

Du er kong vinters tjener er sikkert og vist.
Det vises til sist.
Du gjør stien klar slik at kongen kan komme.
Slik at han kan legge sitt slør. Sitt hvite slør.
Hvem er du?

Du kommer når solen har lagt seg.
Men har du først fått satt deg.
Kan du invitere solen ved ditt bord.
Hvem er du?

 
#løvstakken #blogg #dikt #naturogmiljø #vinter #friluftliv #hverdag #familie

Rockn’s Konge Elvis Presley!

Elvis har bursdag idag. 8 januar. Idag ville Elvis blitt 82 år, og i august har han vært død i 40 år. Han har snart vært død like lenge som han har levd. Jeg fikk høre en gang en som sa. Elvis har uttalt en gang i et intervju at han vil nok være glemt 3 år etter sin død. Den dagen han dør. 

 

Elvis er og blir en av de største artisten i livet mitt. Jeg husker ikke så mye av den tiden da han døde. Jeg var da bare 5 år og ble ikke 6 før i november 1977. Dessverre husker jeg ikke den dagen, og det som er synd med det er at jeg hadde sikkert blitt enda mer knyttet til Elvis som person. Det gjør noe med deg som guttunge når du opplever noe slikt. Jeg husker å mene at Alex Ros’e sa en gang. Jeg husker Elvis sin død. Mor satt på kjøkkentrappen og gråt. Jeg spurte hva det var. Da sa hun at Elvis er død.

          

I platesamlingen på 1500 Lp plater eller Vinyl plater som det het hadde jeg bare 1 av Elvis. Jeg ville ha flere! Det endte med at jeg var så heldig at jeg kom over en samling. På ca 200 lp plater, 11 lp bokser og rundt 21 bøker. Jeg ble den dagen Elvis fan 100%. Jeg kunne ikke tror det var sant. Jeg ser det for meg idag. Min mor og far kjøpte samlingen til meg. Det var heldigvis min bror som kom over den, da han drev brukthandel. Ellers ville dette blitt dyrt. Jeg kan takke mine foreldre og min bror idag for at jeg elsker Elvis så høyt. 

(Coveret til min aller første Elvis plate.)

Jeg er dessverre ikke så glad i Elvis musikken  fra 50 tallet. Det har med at jeg hørte meg lei på alle 50-60 talls musikk tidelig på 90 tallet. Jeg elsker stemmen til Elvis fra 68 og frem til den tragiske dagen 16 august 1977. Jeg slapper av når jeg hører på Elvis. Alle mine barn vet at jeg Elsker alt ved Elvis. Og de vet at jeg drømmer om å reise til Graceland en dag. Det er nok noe som bare blir med drømmen er jeg redd for.

     

 

Scene entertaineren Elvis var nok den råeste i sin tid. Det er vel bare Michael Jackson som har klart å fange meg i ettertid når det gjelder scene opptreden slik Elvis sine. Han er bare helt fantastisk fin når han står i drakten sin som på bilde under fra Hawaii konserten.

 

 

Elvis og comebacket i 1968. Jeg forstår godt at jentene falt som mel sekker for denne mannen. Han var vakker, 100% klargjort for å entre scenen å gi de inn. Han var klar for det som det het. Comeback!  

 

Dessverre var ikke denne mannen så snill med seg selv og det viste de neste årene preg av. Det hindrer aldri meg i å være Elvis fan forever!

#idoler #elvis #musikk 

Elvis vs Bruce

 

Elvis vs Bruce

Jeg har en Yorkshire terrier som er ca 1.5 år. Ikke store hunden, ca 3-4 kg. Det som jeg undrer på er om den tror han er mye større enn det den er? Er den stor i hodet sitt? Grunnen for jeg undrer på det. Er for eksempel når han treffer en av de fineste Rottweileren som jeg vet om Bruce. Den er en godt voksen mann, og klart større enn Elvis som min heter. ( To hunder oppkalt etter to store artister.)

     

 

Hver gang de treffes så kjenner jeg på båndet at min er klar. NÅ SKAL BRUCE SETTES PÅ PLASS! Han er tøff helt til Bruce bare sier med et brumm. Småen rolig. Da hopper min vekk og logrer. Men jeg undrer ser ikke min at den kampen han muligens invitere til er faktisk umulig å vinne? Jeg bare ler for jeg må ærlig si at det er morsomt å se at disse små hundene, er så klar for å sette de store på plass. Til slutt vil jeg bare si at Bruce er en fantastisk fin og snill hund. Kanskje det er vi som ikke forstår språket og min sier sikkert. Hei tøffen! skal vi lekesloss? Uansett! Ha en fin dag videre i finværet folkens!

#blogg #husdyr #rottweiler #yorkshireterrier #hund #hverdag #bruce #elvis

Indianerkvinnen.

29 desember 1890 skjedde en forferdelig hendelse i amerikansk historie. Amerikanske regjeringen kalte det for slaget ved Woonded Knee. Mens indianerne fikk etter mange års kamp forandret til det som egentlig skjedde. Massakren ved Woonded Knee. For det som skjedde denne dagen var ikke annet enn massakre. Etter en missforståelse mellom regjeringsoldater og en indianer ved navnet Black Coyote, ble det avfyrt et skudd. Under avvepning av indianerne. I ettertid ble det sagt av gjenlevende at Black Coyote var døv og hemmet på annet vis. Det igjen utløste en masseskyting fra de Hotchkiss kanonene som kalvarisoldatene hadde møtt frem med. Når kanonene hadde stilnet lå det 153 men, kvinner og barn igjen døde av 350 indianere. 51 var skadet, 4 menn og 47 kvinner og barn, der noen døde i ettertid. I den anledningen har jeg skrevet en fortelling som skal handle om massakren ved Woonded Knee. Denne fortellingen ville jeg egentlig  legge ut på dagen, den 29 desember, men jeg var så sikker på at det var i januar. Jeg kan vel unnskylde på at jeg har vært syk i romjulen slik at jeg rotet litt med datoer og månder. (Jeg var så sikker på at det var 28 januar. Det var jo nesten.) 

Det sier seg selv. Hvem har en sjanse mot slike kanoner, når de ikke har et våpen som de kan forsvare seg med? Fortellingen  indianerkvinnen har lagt i skuffen i ca 3 år. Nå skal den få se dagens lys. Jeg ønsker å dedikere den til Indianerne for det flotte folkeslaget de er. Jeg har og vil alltid elske Indianerne. 

Indianerkvinnen.

På enga sto den vakreste kvinnen han noen gang hadde sett. På den frodige enga lyste hun opp. Indianerkvinnen. Hun var et stykke vekke slik at han måtte gå bort til henne for å ta på henne. Han tar valget, selv om han får en følelse av at de er fiender. Dessverre er fristelsen for stor til å la vær.

 

Mens han drømmer om henne blir han og minnet på at hun tilhører et folk som mistet alt. Venner, familie, land og barn for en lang tid tilbake. Det som forvirrer han er at hun oppsøker han i drømmene. Han søker ikke henne, men hun søker han, og hun er så vakker. Faktisk den vakreste kvinnen han har sett i sitt liv.

 

Der han går surrer tankene i hodet på han. Hva skjer når de møtes? Vil hun stramme sin praktfulle bue og sende en dødelig pil rett i hjerte hans? En pil som danser gjennom vinden før den treffer sitt mål? Eller vil hun ta øksen i hånden og hogge han ned? Det er underlig at han tenker slikt, og samtidig går han frivillig mot henne. Kanskje han håper at det er bare noe han innbiller seg. At de heller omfavner hverandre som et nyforelsket par som bare vil danse, kysse og holde rundt hverandre på enga.

 

I det han nærmer seg blir han dradd inn i en tidsperioden. Det er som en film surrer rundt han. Han ser opp for å se på filmen. Den er som en sirkel rundt han, og han opplever å se et indianderfolk som lever i harmoni med naturen. De høster alt moder natur kan gi dem. Bær fra busker, råvarer fra naturen, jakt og fiske.

 

Det stopper ikke der, han får være med på vandringene som indianerstammen legger ut på. Han opplever å se fødsler, begravelser, årlige fester. Ja får oppleve et folkeslag som liker å verdsette naturen de bor i. Han får og oppleve at den hvite mann spiser seg innpå indianerflokken og dens naturområde.

 

Den fine harmonien avbrytes med et skrik. Han våkner ikke, men ser at indianerkvinnen står med hendene fulle i blod. Klærne, håret og ansiktet er fult med blod. Og fjærne på ryggen er ikke lenger fjær fra den praktfulle drakten henne, men vinger. Indianerkvinnen tar til å løfte seg fra bakken. Hun bøyer ryggen sin slik at det kan nesten høres ut som den skal knekke rett i to. Med ett faller hun ned på bakken. Hun står i kne, og det er stille. Dødens stille mens hun senker hode rolig mot bakken. Det er en tung stemning, mens gresset rundt henne blir bare rødere og rødere, fra blodet som drypper fra hennes hår. Hun prøver å fortelle han noe. Hva prøver hun å fortelle?

 

Den fine grønne enga er blitt så grå og trist. Han ser seg forvirret rundt. Stemningen er blitt totalt forandret. Han hører lyder i det fjerne svisje lyder. Svisj, svisj, svisj det svisjer rundt hodet hans. Hva er det som skjer? Det er små runde metall biter farer gjennom luften, og som er i et slikt antall og fart at de lager lyd i vinden som brytes på vei mot sitt mål. Er det bier, insekter eller er det dommedag? Har moder jord bestemt for å slette folket som passer på henne?

 

Han ble igjen sendt rundt i en voldsom fart, og det har blitt vinter. Han kan kjenne kulden bite seg fast i kroppen hans. Kulden er så intens at han ønsker å våkne, men indianer kvinnen holder han igjen i drømmen. Når han prøver å våkne er det som han blir kvelt. Den vonde følelsen slipper taket, når han velger å bli i drømmen. Han drømmer nå mot sin vilje.

 

Han får nå kjenne smerten for hvert menneske som ble skutt ned på en kaldblodig måte av et overlegent folk som har møtt frem. Smerten han kjenner er nå barn blir revet brått og uventet ut av livet, han får kjenne morsfølelsen når barna dør i armene sammen med moren, og han får oppleve det andre veien, der mor eller far dør foran barna. Han får kjenne hvordan det er å være hjelpeløs vitne som mann, og ikke mulighet til å forsvare, men heller se på at folket rundt deg dør bort. Hvorfor forsvarer ikke dere roper han i fortvilelse. Hvor er ditt våpen?

 

Når han føler behov for å skrike. Kveler indianerkvinnen skriket ved å holde han for munnen. Hun holder med en slik styrkeat det er helt utrolig at hun ikke knuser kjeven hans. Slik følte han det. At kjeven er på vei til å briste og brekke i stykker. På den måten sørger hun for at stemmen og skrikene ropes innover i kroppen hans. Han ligger der og undrer på hvorfor han er vitne til disse grusomhetene?

Han får en følelse av han har ledet et folk som har vært på vandring, og med et mål. Slette vekk en folkegruppe som sto i veien for hans folk. Han skjønner at han har levd før, og i sitt nye liv er innhentet av indianerkvinnen. Indianerkvinne har funnet han og blitt hans skytsengel eller en demon som skal sørge for at han lever. Slik at han kan få kjenne smerte og redsel. Smerten fra et folk som måtte gi livet sitt mens de bare sto for det de trodde på. Redsel han påførte dem som måtte se sine elskede dø, før de døde selv, eller ble tatt til fange.

VOOOHHMM !

Med et var han ute av drømmen. Sengen var våt av svette, blod og tårer. Han hadde klort seg til blods mens han drømte. Det har han gjort mens han prøvde å komme seg ut av det som var helvetes drømmen. Han var helt vill i blikket. Løp ut i gaten begynte å skrike som et skadet dyr som kjempet seg bort fra en sulten ulveflokk. Han følte at alle som prøvde å hjelpe han slo etter han. Alle er og iført indianerklær. Over han står to hester. Han ser på de to indianer som sitter på hestene. De er iført krigsmaling, og han bestemmer seg for å gi opp. Han legger seg ned på bakken for å la seg ofre. Dere kan bare trampe meg jeg gir opp sier han. De ser på han, han ser på munnen deres at de snakker til han. Han er for stresset til å klare å høre at de sier de er fra Politiet. Det er ridende politi som står over han.

 

Han sovner, våkner i et rom som ikke ligner på hans egent. Det er skarpe lyset oppunder taket brenner i øynene. Lampene er skrudd fast. Vinduer, vinduer med gitter på utsiden. Han vil reise seg opp, opp, opp, opp. Han er festet, festet til sengen. Sliter. Han prøver å slite seg løs. HJELP, HJELP. Det kommer et menneske inn i rommet. Stikker en sprøyte inn i noe som er festet til halsen hans. Han merker at søvnen begynner å hente han. Når søvnen kommer, kommer drømmene. Når drømmene kommer, kommer indianerkvinnen.

 

 

Bilder etter massakren ved Woonded Knee.

 

#bok #politikk #fortelling #blogg #naturogmiljø #skole

Ingen bindingstid!

Jeg leser i Bergen Tidende at vi over 40 kan egentlig ta det rolig når det gjelder det å øke muskelmassen vår. Grunnen for det er at muskelmassen vår er begynt å avta. Noen fra 40 årene, og for noen skjer det ikke før sent på 40 årene. Selve muskelmassen begynner uansett å avta i 50 årene. Det er greit, men jeg forstår egentlig ikke hvorfor kondisjonen, ikke kommer opp der jeg vil! Det har sin grunn det også. Kondisjonen begynner å avta i 30 årene. Vi er ikke ungdommer lenge selv om vi føler oss som noen ungdommer. 

Det står og at vi strømmer til treningstudiene i januar! Da er det folksom på alle studioene, men så detter de fleste av. Jeg personlig tror at hovedgrunnen for at alle disse menneskene gir opp. Er at de kommer bort på treningstudioene med en dårlig kondisjon, de er overvektige og formen er heller ikke på topp. Jeg snakker av erfaring. Det siste jeg ville se når jeg var i dårlig form er manualer og disse treningsapparatene. Så der står vi, og skal heller ikke ta imot veiledning og råd, vi skal og trene mye, løfte manualer slik vi gjorde når vi var 18-22 år. Her må vi sette inn bremsen og stoppe helt opp! Det sier seg selv og vi ser det år etter år. Vi går på en smell, og blir istedenfor støttemedlemmer.

 

Hvorfor blir jeg på treningstudioet nå i motsetning til før? Jo! Skal si dere hvorfor. Jeg startet å hente meg inn igjen på kondisjon ved  å søke et av to “treningstudioer” som er gratis, ingen innmeldingsavgift, ingen bindingstid, ingen tvang. Det er bare opp til deg viss du vil nyte det vakre ved disse to stedene, som de kan tilby. Når jeg kom til “resepsjonen” var det ikke noen som tok imot meg. Det var bare skilt med informasjon om hvor du kunne gå for å holde deg på rett vei. De lovet deg ikke noe, men du kan få følelsen av at de sier til deg

 Vil du utfordre meg? Kom da! Jeg skal love deg at du skal nå dine mål viss du ønsker. Prisen for det er blod, svette og tårer. Samt fuglesang og dyreliv på våren, blomster på sommeren, vakre farger på høsten og livets harde virkelighet på vinteren. Velkommen til Kanadaskoen Treningsområdet som er i den frie natur.

Der sto jeg, Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle begynne hardt. Jeg tok meg sammen, men Økte fart og tempo for å bli varm. Jeg fant fort respekten for naturen, og det gjorde at jeg fant gleden med turene. Jeg ble faktisk glad i Kanadaskogen. Jeg tok ikke noen bråkjekke sprell, for å unngå en smell. For deretter mistet gleden med hele turområdet. Jeg ville ha utfordringer, derfor endte valgte på Kanadaskogen som mitt treningsfelt.  Der er bakker opp og bakker ned. Jeg fikk betalt for min utholdenhet, og masse slit og tårer. Kondisjonen kom tilbake, men/og kiloene forsvant. Det trigget meg til å ville ha mer utfordringer. Noe nytt! Noe knalltøft. Så jeg tar steget videre.

Jeg begynner å søke Stoltzen. STOLTZEN!? Jeg hatet jo hele navnet og der skulle jeg aldri opp! Jeg hadde hørt så mangen skryte av det stedet, men jeg så ikke noe glede med det stedet. Gå opp noen trapper? Hva gir det deg? Men jeg hadde tøffet meg for en venninne, og måtte gjennomføre en tur opp der. Det er jeg glad for at jeg gjorde! Det var begynnelsen på X antall turer i ettertid. Det som er viktig å si er at da jeg gikk Stoltzen første gang tenkte jeg sikkert. Er ikke veien til helvete ned? Her går jo veien opp! Jeg lovet og meg selv at her skulle jeg aldri tilbake. ALDRI!

 

Noe  skjedde slik at jeg søkte tilbake til Stoltzen. Jeg vet også at jeg lurte nok på hva jeg gjorde der igjen. For det første så har 80 % av alle ganger jeg har gått der vært i regnvær. Så det var ikke været som lokket meg. De 5 første turene var tøffe, men så løsnet det, og det virket som noen hadde satt melkesyre skiltet nærmere. Jeg ble trigget til å gå Stoltzen mer og mer. Jeg traff og på masse hyggelige mennesker på veien. Jeg kombinerte tilslutt Stoltzen og Kanadaskogen. Det var bare en helt fantastisk følelse jeg fikk av å gå på de to stedene. Jeg gikk ned 15 kg på kort tid, og folk begynte å kommentere at jeg hadde fått en forandring. 

 

 

 

Så mitt råd er at viss en ikke vil legge ut masse penger på noe en ikke bruker, er usikker på om dette er bare et dårlig samvittighet for kos i jule og nyttårshelgen anfall. Eller kanskje trening ikke er noe for deg. Noen mennesker vil ikke trene, Eller kanskje du liker bare å gå turer. Det er trening det og. Kanskje du trives så godt at du holder deg bare til et av stedene, eller begge, eller finner et annet sted? Vi har jo og 7 treningsteder som har fokus på oppstigning. For vi bor jo i verdens vakreste by. Byen mellom de 7 fjell. Selv har jeg gått litt i Løvstakken. Uansett! Disse stedene har en ting til felles. Ingen månedsavgift, ingen innmeldingsavgift og sist og veldig viktig. Ingen bindingstid.

 

#nyttårsløfte #hverdag #2017 #nyttår #blogg #familie #friluftsliv #helse #fitness #mote #naturogmiljø #trening #løvstakken #kanadaskogen #stoltzen #desyvfjell #melkesyre