En Sprettert fra 1970-80 tallet !


Husker dere spretterten?

 

Jeg kom over denne #spretterten. Da jeg ryddet på et lager ved barneskolen jeg arbeider på, før rehabiliteringen tilbake til sommeren 2014. Den er tydeligvis tatt fra en #tjuagutt på #70-80 tallet, og slengt inn mellom materialene på et gammelt grovlager som tilhørte skolen. Grunnen for at vi begynte å rydde det lageret var fordi ventilasjon skulle komme der og ikke på loftet som tidligere. Der sto jeg med denne i hånden. Jeg så med engang hva det var.    EN SPRETTERT!

Jeg vet ikke hvordan det var rundt om i resten av landet, men i drabantbyene i Bergen på 1970-80 tallet var disse populære. Spesielt i #Fyllingsdalen der jeg vokste opp. Denne spretterten er laget med sjel. Rart å si at en sprettert som blir sett på som våpen er laget med sjel. Det  jeg mener er at den som har laget denne spretterten har lagt ned mye arbeid i den. Den har blant annet dobbeltheklet strikk. Det for å gjøre den mer  solid tenker jeg. Den har tykk strikk slik at den skyter langt. Ekte lær som steiner/erter skulle legges inni. Selve spretterten er laget av gjerdenett, men ikke hvor som helst på gjerde. Det er laget av den øvre delen. Den som selve nettet er heklet fast i. Den er litt stivere og mer solid enn selve stålnettet.

Hva brukte vi den til? Vi brukte den til rampestreker, skjøt på blink, og til gatekriger som vi kalte det. Når det gjelder rampestreker så ble den brukt til å skyte småsteiner på ballongene som ble hengt ut om morgen på #17 mai. (Ballonger hengt ut på altanene.) Vi skjøt på vinduene til folk. Noen ganger gikk det hull, og da var det bare å ta beina fatt! Og til gatekriger. Vi tenkte ikke den gangen på at det ikke var bra. Vi kastet jo steiner på hverandre så hvorfor kunne ikke vi skyte med sprettert?

 

Den gang vi bygget hytter!

                                                                                                  

Jeg har nesten daglig gått forbi disse trærne i årevis. Sett på restene som ligger igjen oppi trærne. Om de er spikret fast de plankene som ligger der vet jeg ikke. Jeg regner med det siden vi har hatt besøk av stormen Nina og Tor for ikke så lenge siden, og da burde de vært blåst ned forlengs. Uansett! Disse hyttene er ikke fra min barndom. da tenker jeg 1970-tidelig 80 tallet, men er nok fra tidelig 90 tallet. Kanskje senest – 96 maks, kanskje eldre. Det som er sjarmen med slike hytter er at en ikke ser slikt lenger. Vi klatrert opp i trærne og bygget hytter før, men idag er det liksom ikke noe interesse for det.

Kan det skyldes fordi vi voksne blir jo hysteriske når ungene fyker opp i trærne. Før så var det lov.  Hva er vi redd for? Jeg kan ikke huske at noen av oss falt ned for så å skade seg for livet. I verste fall døde. Vi falt ned fikk oss en real trøkk. Kjente etter om noe var skadet, hentet oss opp igjen og fortsatte. Sånn var livet i min barndom. Minner som alltid vil leve som en viktig del av livet.

Idag sages alle greiene ned slik du ser på disse trærne blir på en måte “sikret”. Ungene går glipp av viktig ting i livet. Det å bygge sin egen hytte. Tenk hvor mange unger som har vært oppe i disse trærne og bygget hytter? For deretter finne interessen for blant annet byggfaget som voksen. Nei ! Det er så mye vi må vise ungene igjen, og la de få lov til å utforske naturens ressurser, og gleden med å blant annet bygge hytte! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rapunzel !

 

 

 

 

Jeg må bare le av denne katten. Nå har han funnet en ny måte å gjemme seg for hunden Elvis. Elvis er en Yorksherie terrie som bare digger å være med katten. Noe som desverre ikke går begge veier. Rapunzel har funnet et godt hjemmested som jeg fant ut idag. Kanskje det er der hun har gjemt seg når jeg har leitet etter henne og. Jeg har jo aldri slått meg tanken på å se inni Barbie huset. Hehe c,”)

 

 

 

Hva skjer med påsken?

 

Nå kan det virke som vi har funnet en ny måte til å få visakortet til å gløde. Dagligvarebutikkene setter ned prisen på blant annet snop, egg, lammelår, og vi kjøper skapene og frysen fulle. Dette er vell den første #påsken jeg måtte gå fra butikk til butikk for å finne et lammelår. Det hele ente med at vi laget raspeballer istedenfor. Veldig enkel grunn for det. Jeg giddet ikke å bruke energi på å trakke rundt for å finne en butikk som ikke er “angrepet” og tømt for egg, snop og lammelår. Jeg lurer på om de har tenkt å dytte i seg 7 kg snop og 10-15 x12 kartonger med egg i påsken? Min familie kan bruke ca 2×12 egg i løpet av en måned. Da er vi 5 stk i husstanden.

Sånn er det blitt, og verre blir det sikkert fremover i tiden. Jeg ser på facebook. Enkelte barn får store dyre påskeegg med gaver inni. De får ikke bare ett egg, men kanskje 5-10 egg. Igjen tenker jeg på de familiene som kanskje fikk for engangs skyld råd til å fylle et egg til ungene sine. Butikkbransjen har gjort påsken om til en høytid der vi skal bruke mest mulig penger, slik vi gjør i julen og til Halloween.  Vi er blitt igjen lurt inn i kjøpetrenden. Og værre blir det sikkert. Påsken har jo mistet helt meningen. Det ene skryte bilde etter det andre på facebook og andre sosiale medier. Selv har vi feiret den på tradisjonell vis, og ikke i overdåd, og ungene har ikke klagd på at de fikk bare ett egg iår.

Jeg er sikker på at vi om ikke mange år kan spørre barna om de vet hvorfor vi feirer påsken. Jeg er sikker på at de blander inn påskeharen i forklaringen. Slik enkelte tror om julen. Der er det enkelte som tror det har noe med nissen å gjøre, og ikke om #Jesus. De gode gamle tradisjonene er blitt spist opp av butikkene som skal selge mest mulig. Og da er det viktig å føye til at det er ikke barna sin feil. Det er nok vi voksne som tar skyld i at gode tradisjoner blir til overdåd.

 

Terror! Hva gjør det med barna våre?

Det er forferdelig dette som skjer nå, eller er det forferdelig fordi det skjer i Europa. For krigen har jo foregått i Syria i noen år ,og i Irak i en god del år lenger. I mange år har vi blitt preget av hendelsene i et land som Irak? Eller var det mer som underholdning. I jakten på Saddam & Co. Tro hvor mange uskyldige liv som har gått tapt der. De lever med terror trusselen over seg hver dag. For ikke snakke om Istanbul Og Ankara i Tyrkia. Hvorfor legger vi ikke ut bilder på Facebook der profilbildene våre er dekket med det Tyrkiske flagget. Vi gjorde det med det Franske, og jeg var en av dem. Noen har sikkert begynt å gjøre det med det Belgiske flagget. Er det fordi Tyrkia er et muslimsk land? 

Hva gjør all denne krigen med barna våre? Jeg har ikke turt å spørre i håp om at de ikke har fått med seg noe, og i frykt for at de skal bli obs på at verden kan virke som et helvete akkurat nå. Grunnen for at jeg lurer på det. Eller! De har jo egentlig når jeg tenker meg om, ikke ønske om å reise på ferie til blant annet Tyrkia. For der er det farlig! Der bomber de! Sier ungene. Kanskje de vet mer enn jeg aner. Men hva rører seg inni hode. Hva tenker de om dette som skjer? Går de igjennom samme skremselspropagandaen som vi gjorde som små?

Selv husker jeg fra min egen barndom på 70-80 tallet. Da var det den kalde krigen som regjerte. Truer dere oss skal dere FAN MED få igjen. MED DOBBEL dose. De voksne og eldre guttene var fullstendig uten pedagogisk syn. De gikk å fortalte oss mindre at nå var det snart tredje verdenskrig pågang. TREDJE VERDENSKRIG ! At nå skulle den ene og den andre få smake Atombomben. Jeg husker vi tenkte at hvorfor gikk vi på skolen? Vi skulle jo alle dø snart. Gud bedre meg hvor lettet ungene må ha vært når Gorbatsjov og Reegan valgte å snakke om forsoning og fred. Berlinmuren falt! Det var bare vakkert å høre Jan Teigen synge. Øst og vest er ikke fiender igjen, kan vi tro at det er sant?

Så smeller det i Jugoslavia. Ingen gjør noe før resten av verden skjønte at her gir de seg ikke før et folkeslag eller to er fjernet fra jordens overflate, slik Nazismen prøvde seg på med Jødene. Israel har jo vært i konflikt og terror krig med Palestinaerne så lenge jeg kan huske. Det ble jo brukt i underholdningen til Kirkevaag & co på 80 tallet. Husker de skulle vise fra nyttårsaften i ett av de landene. Da satt latteren lett. Trist egentlig. Mens vi fyrte opp fyrverkeri i Norge, så brukte de tengs i gatene i midtøsten.Og det var kjempemorsomt. Vi var vell bare lei av alt som skjer der nede. Konflikten holder på så lenge at en blir på en måte vant til det. Den blir en del av oppveksten din, og medfølelsen dabber av virker det som. Tilbake sitter det uskyldige mennesker igjen, kvinner og barn fra begge sider er ofrene. Det er trist å se unge menn fra Israel bli fanget, lemlestet og drept. Det er trist å se at en Palestinsk far sitter opp etter husveggen med sin skadeskutt tenåringssønn i armene. Du kan bare se på oppførselen til faren der han denger bakhode inn i husveggen etter som sønnen dør bort i armene hans. Når jeg så det da tenkte jeg. Der skapte Israel en terrorist, eller den gang en selvmordsbomber. Ikke rart at han er i stand til å gjennomføre en slik handling etter en slik opplevelse. Jeg har og prøvd å sitte meg inn i hans tankegang. Hva hadde jeg gjort etter en slik hendelse?

Tilbake til det som skjer nå. Terror handling i Paris, klappjakt på terrorister fører politiet til Brussel. Det begynner å smelle i Brussel. Etter mange arrestasjoner. Det som skremmer meg er at den neste byen eller landet som leiter etter terrorister blir sikkert rammet og. I følge nyhetene er de begynt å jakte i Tyskland. Og hva gjør dette med ungene våre? De må jo gå rundt med frykt konstant for terror. Eller bryr det ikke dem på samme måte som når vi var liten? Har tiden virkelig forandret seg i en slik retning at ungene bærer frykten mindre enn det vi gjorde?

Viss vi går til 11 september 2001. Da gikk jo Bush ut å sa at ENTEN ER DERE MED OSS, ELLER ER DERE MOT OSS. Skolen ble alarmert til å si til ungene hva Bush mente. Han skremte sikkert liv skiten ut av mange barn. Selv som unge ville jeg tenkt. Eg e med deg! Ja for jeg ville ikke hatt en av verdens største stormakter som fiende eller? Hvorfor kan vi ikke berolige ungene i dag? Hvorfor kan ikke vi si til de. Slapp av det skjer ikke noe her. Okey tenker ungene, men hvorfor ser foreldrene våre seg over skuldrene når vi er på blant annet Lysfesten i byen. Eller når vi er på større forsamlinger rundt om i byene? Hva er de på vakt for? Ungene forstår mer enn vi aner. Og vi kan ikke si til ungene. Slapp av det skjer ikke noe her. Dessverre da lyger vi for de, og de vil slå seg til ro, og skjønner sannheten viss det plutselig smeller nær de en dag. For noen blir det dessverre forseint.

Men hva får unge friske mennesker til å ta sitt egent liv? Er spørsmålet vi kan spørre oss. Det er jo ikke noe nytt. De vet at de er de farligste og mest fryktede krigerene. På lik linje med Japanerne under andre verdenskrig. Selvmordsbomberne som kom flygende. Nå tenker sikkert mange at jeg kan ikke sammenligne de med Japanerne. De angrep jo andre soldater. Det gjør disse og, men de har funnet ut at viss de angriper sivile i de trygge og godt beskyttede byene. Ja da skaper de frykt! Frykt for hvor skjer det neste gang? Jeg husker fra lærerskolen ble vi fortalt av en meget klok foreleser innen historiefaget den gang KRL. Kristendom, religion og livssyn som det het. Han sier det at det er ikke den med mest våpen som vinner krigen. Det er den som tåler mest tap. I dag er ikke bare Europa, men hele verden er i krig mot en ytterlige gående muslimer som bruker sin tolkning av religion og som har spesialisert seg på at krig vinnes med selvmordsbombere. Den dagen de ikke får flere kandidater til selvmords bombing. Den dagen går det muligens mot slutten for de. Idag virker det som at søknadsbunken er dessverre stor. Med unge kvinner og menn som bærer på hat og hjernevasking, og som brenner etter hevn.

 

Jeg tenker mange ganger i denne tiden på en låt Elvis Presley sang “If i can dream.”

La oss drømme om en verden full av fred……

 

m

Den siste vandring,

Dette er ikke en fakta tekst. Det er en fiksjon tekst om #Jesus, og hva som kan ha hendt den dagen. Det er viktig å få sagt slik at jeg ikke blir ned meldt med meldinger om at dette er feil info. Faktateksten står i #bibelen, #Johannes 19, 16-37, og #Matt 27,3.

 

 

Den siste vandring…

Det er en varm, solrik dag. Ja! Solen har vært oppe i mange timer allerede. Folk er begynt å strømme til sentrum i byen. Det er allerede en oppisket stemning i gatene. Folk som er i bevegelse viser alt fra lettelse til fortvilelse. Det har skjedd noe som har gjort at folket er i den tilstanden som de er i. En kan føle på stemningen at de er sinte, oppskaket, triste, noen virker glade og fornøyde. Det som er grunnen for at denne dagen er så spesiell er at en av dem er dømt til døden. Til døden ved korsfestelse.

Den dømte er på vei til plassen der han skal gå igjennom de siste ritualene før han blir sendt av gårde på sin siste vandring. En vandring som kommer til å bli tung og lang. Den dømte kjenner en utholdende smerte fra de såre, sprukne føttene som skal slite han igjennom de trange, steinete gatene opp mot plassen der vandringen skal starte. Beina var blitt såre fordi han ble fratatt sitt fottøy, og for at turen skal bli ekstra vond og tøff. Han ble sikkert og slått under beina av vaktene som skulle passe på han.

Han følte sikkert at hans tid på jorden var over for denne gang. Han kjente varmen fra solen som brente inn i de dype blodige sårene. Svetten og blodet som rant nedover panne fra tornekransen de hadde presset nedover pannen hans. Den salte svetten rant nedover kinnene og halsen for deretter banet seg vei inn i de åpne sårene. Det føltes som smerten rant ut av sårene i pannen for deretter snike seg inn i de åpne sårene lenger nede på kroppen. Slik føltes det at smerten vandret ut av kroppen for så å vandre inn igjen.

Han merker at folkemengden er blitt hysjet opp. De som for noen dager siden hyllet han og så gleden i han når han viste seg. Sendte nå forbannelse ord, noen sendte frelsende ord. Noen tørker hans svette, mens andre spytter etter han. Og her går han med kroppen full av synlige sår. Åpne sår. Sårene han hadde fått etter utallige slag som ble utført av vaktene som fikk litt tid alene med han den siste natten. Han ble sparket når han lå nede i det han prøvde å reise seg opp. For ikke å snakke om piskeslagene han ble påført. Der den ene type pisk etter den andre ble utprøvd. Enkelte piske-ender hang fast i huden hans slik at vaktene måtte rykke til for at de skulle slippe taket fra den ellers herjete kroppen. En kropp som var begynt å vise preg av mye slag og spark.. De hygget seg og lo når de holdt på. Dette ble gjort for å teste utholdenheten hans. Men han lot seg ikke knekke, bryte sammen selv om smerten var så intens at han var på grensen til å bli gal. Ikke rart at han er på grensen til å bli gal. Den smerten han har blitt påført er umenneskelig.

Han biter sammen tennene og vandret videre mens han bærer på en stokk som er bygget i en T form. Det symboliserer et #kors. Det er et kors! Han klarer å bære dette med seg etter det som han har gjennomgått det siste døgnet i de samme gatene som han for ikke mer enn en dag eller to siden vandret i. Han fikk ikke gå alene. Det var vakter som fulgte han tett. Slik at ikke noen skulle finne på å ta over for å bære korset hans. Han skulle måtte bære det alene. Helt alene…

Folk var forvirret! De skjønte ikke hvorfor han ikke gjorde noe. Han bare gikk der. Prøvde ikke å flykte. Han vet at viss han hadde begynt å lage opprør ville mange tusen hjelpe han, men han bare gikk der. Sa ingenting, men tristheten i øynene hans kunne en se. En sa til han. Herre? Hvor er han som du har snakket om? Han som kan gi evig liv. Hvor er han? Han må gripe inn og hjelpe deg. Herre svar meg! Men han svarte ikke. Han bare vandret videre.

Han måtte vandre denne veien fordi han var blitt forrådet, eller sviktet for å bruke det ordet av en av de som han kalte sine egne. Fienden hadde klart å overtale og bestikke  en av de med blodpenger. Slik at de kunne bryte igjennom folkemengden for å arrestere han. De førte han for et rettsvesen som hadde alt annet enn rettferdighet. Det ordet fantes ikke i dette rettsvesenet. Her var det bare snakk om å fjerne de som utfordret herredømme. Det var ledere som var blindet av hat og misunnelse at de gledet seg til å påføre han en intens smerte. De var så feig at de lot folket som var møtt opp få velge. Velge mellom han eller en annen om hvem som skulle få gå fri, og hvem som ikke fikk gå. De fremmøtte valgte å skåne den andre blir det sagt, men kan ropene har vært feilhørt? At lederene gav friheten til feil mann bevist? 

Han hadde ikke straffet noen, han hadde heller ikke angrepet noen fysisk, foruten om de som viste en grådighet og plundret fra de som ikke hadde så mye fra før. Mennesker som gjorde han sinte kunne han finne på å dytte til. Han er trosalt et menneske han og selv om han kunne ha guddommelige krefter virket det som. Han hadde rykte på seg at han var i stand til å mette sulten og tørsten til mange tusen mennesker, bare med det lille han hadde for hånden. Det gikk og rykter om at han renset sjelen og synden til folk. Han fikk spedalske til å bli frisk, og lamme til å gå. Alt dette skjedde samtidig som han snakket om en farsfiguren som bar på en makt. En enorm stor makt! 

Dette var sikkert noen av grunnene for at han ble sett på av andre store ledere som en stor trussel. Han var omringet av mange mennesker da han ble arrestert, så et angrep for å ta han ville koste for mange liv, og laget for mye kaos. Soldatene kunne bare gå rett igjennom folkemengden å ta han. De møtte ingen motstand. Det kan være at han ikke ønsket at folket skulle blande seg. Han velger heller å følge med soldatene for å skåne at uskyldige mennesker ikke blir straffeforfulgt i ettertid. Han viste og styrke til det siste ved å tilgi. Selv sine fiender og de som forrådet han.

Da hans dom var gjennomført og kroppen hans hadde fått nok og ikke bar tegn til liv. Ble han løsnet fra korset og fraktet til sin grav. Det ble vist gjennomført av hans nærmeste. Det var kvinnene som stelte han ved sitt siste hvile sted. Han fikk sikkert en vakker grav og en verdige slutt. Etter noen dager var han ikke å finne ved graven. Døren til gravkammeret var åpen og hvem hadde forflyttet han?

Ryktene var utallige. Det gikk visse rykter om at folk hadde sett han vandre. Beveget seg ved egen maskin. Uten noe å holde seg i. Det må jo være umulig med tanke på det han har opplevd. Enkelte som hadde møtt han prøvde å si hans navn uten å få frem et eneste ord. De ble liksom tause. Det hele endte med at han hadde lagt ut på en vandring for å besøke noen av de som sto han nærmest, tatt på dem, grått med dem og trøstet dem. Da han hadde gjort det som sikkert var hans siste og viktigste ærend. Valgte han å reise videre på ferden til evig liv.