Vi Hadde Makk I Ræven!

Dette innlegget blir til fordi jeg ser at barna i dagens samfunn til dagen har ansiktet ned i enten nettbrett, mobil, eller pc. Det er livet, og de er fornøyd med det. Selv ute i gaten er ikke mobilen langt unna dem. Sånn er det blitt, og sånn vil det bli fremover. En av dem forgående generasjonen på slutten av 90, begynnelsen av 2000 tallet satt med gameboyene sine ute, sammen med kameratene. Men det er viktig å få frem at det er ikke barna sin feil! For de har fått det inn fra tidlig av at den digitale verden kan brukes til masse. Blant annet barnepass når de var mindre, og nå tidsfordriv. Vi voksne har glemt å føre videre enkelte ting vi holdt på med, og alt vi holdt på med var ikke bra heller, men det var en annen tid, og vi viste ikke bedre. Noe av det som jeg mimrer om i innlegget som vi skulle tatt barna med på er: Bygge hytter, spikke pinne, diverse gateleker og utfordre hverandre med kappløp osv. Gatekrigene er heldigvis gitt seg (håper jeg) det er nok krig i verden. Når jeg skriver om viktigheten i å finne sin plass i gaten. Er det viktig å få med at vi ikke dreiv å mobbet hverandre. Vi var kamerater. Vi tok vare på hverandre! Kos dere med innlegget!

 Når en ser utviklingen. Jeg faller plutselig tilbake i tid og mimrer, da jeg vokste opp på 1970-80 tallet, ja selv på 90 tallet var gatene fulle av barnelek. Det er mye barn mister idag, som vi fikk oppleve. Derfor er bilde av Hjortene i treningslek/kamp med i innledningen. Her får du se når dyrene måler krefter med hverandre.

Raymond Steffensen sitt bilde.

Jeg husker selv at vi gjorde dette. Vi lekesloss, vi sloss, vi kappløp, vi kranglet, Vi klatret i trær, vi holdt og ble holdt utenfor. Men ikke over tid viss det skjedde! Bare en dag eller noen timer ikke lenger, men vi ble fort kamerater igjen. Vi drev og leke sloss fordi vi hadde makk i ræven, eller lopper i blodet! JA! Idag heter det sikkert ADHD. Ikke vet jeg, men før det ordet og diagnosen ble oppfunnet hadde vi makk i ræven, eller lopper i blodet som noen sa og. Det som var sikkert! Vi måtte få ut den energien som hadde bygget seg opp inni oss. Det fikk vi ut ved og lekesloss på marken. Vi ble tømt for energi,og vi fikk grønske på buksene. Grønske? Grønske er jord og gress som farger av på klærne, spesielt knærne, og i følge foreldrene var det veldig vanskelig å få vekk. Vi kappløp rundt blokken 69-71! Ja vi skulle se hvem som var raskes, og energi måtte ut! Jeg var noen ganger blant de siste fordi jeg hadde noen raske kamerater. 

                   

  Relatert bilde

Vi lekte cowboy og indianere, og det betydde ikke at indianerne tapte hver gang. Det var jo opp til hvem som var på laget. For oss hadde den røde mann like stor verdi som den hvite mann. Ja vi elsket indianere! Buekorpsene ble tømt for gevær da vi meldte oss inn der, og vi fikk gevær med hjem. Dermed ble både cowboy og indianeren utstyrt med “rifler”. Det er en forsvunnet tid! Det var lagspill. Vi stormet ikke frem, men samarbeidet rundt blokkene for å ta fienden på sengen. 

Relatert bilde

(Bilde er hentet fra bergensmagasinet.no)

For ikke snakke om all tiden vi brukte på å spikke pinne, og bygge hytter. Vi fikk med oss tollerkniver ut i gaten. Idag hadde det endt med både Politi og barnevernet i gatene. Den gangen var det lov, og  vi kuttet oss. Og det som ikke kunne lappes hjemme. Måtte legevakten ta seg av. Så da fikk vi dra ned dit. Fikk vi et lite rift, skrap, eller pitte-litt hull, eller brannmerke etter tau i hendene. Da måtte vi riste av oss smerten, og vi fikk klar beskjed om at en plastrer ikke loppebitt.

Bilderesultat for spikke pinne

(Bilde er hentet fra abcnyheter.no)

Kanskje dem med makk i ræven fikk ekstra turer ned på legevakten. Ja! For de var jo både høyt og lavt, men ikke noe vondt om dem. De var de beste kameratene i verden! De entret opp i trærne først og sikret hytten. Prøvde sleng-dissene først! Så kom vi andre opp og hjalp til. Hytter ble bygget,og sleng-disser ble godt brukt, men vi nøt livet! Og at noen av oss hadde «klippekort» på legevakten var vel nesten sannhet.

Bilderesultat for gatekriger

(Bilde hentet fra ba.no)

Så plutselig kunne jaktinstinktet vokse i oss. Det endte med at vi lå oss på vakt/jakt. Gatekrigen skulle starte. Det kunne være mot et nabo borettslaget, eller nabogaten. Hvorfor det skjedde vet jeg ikke, men vi fikk sikkert trangen etter å måle krefter, og spesielt som flokk. Når vi angrep andre borettslag var kanskje noen gater gått sammen fra vårt eget borettslag. Når gatekrigen var over, og vi hadde kanskje vunnet. Kunne det være vi ikke tenkte oss om. Gikk på butikken, og gikk litt feil. Kom egentlig inn i feil gate. Selv om det var samme borettslag, og vi fikk kanskje en lusing, eller de ønsket å skremme oss litt. De ville vise gatens styrke. En ble ikke banket halt i hjel, men de kunne vise med skremsel. Vi bar heller ikke noe nag til dem som stoppet oss. Det var vår egen feil! Hva hadde vi i deres gate å gjøre? Man trakker ikke i andres bed! Det var i en tid som er borte nå. Nå kan vi gå hvor vi vil, og godt er nok det. Jeg tror nok det var ungdomsklubben Blinkeren som løste gatekrigene. Forenet borettslaget, gjorde borettslaget til en gate.

Vi fant på ting ute i skolegården når det var friminutt. Vi åndet ikke etter å være inni gangene. Vi ville være ute, og vi elsket å være ute! Var vi inne i gangene var det nok for å leke katt og mus med gangvaktene. (Den gang 6 trinn. De eldste elvene på skolen.) Viss læreren fant på å ta oss ut. Tror jeg ikke han fikk spørsmålet om vi kunne gå inn, da elevene kjeder seg. Neeh! Vi lekte tikken, fotball, gjemsel. Ja vi fant på ting, men så hadde vi ikke en pc som stod inni klasserommet og ropte navnet vårt. Vi var fri! Fri fra det digitale fangenskapet! For en herlig tid! 

Kanskje et innlegg uten mening for mange, men jeg skrev det mest for mimring. Jeg håper at du kjenner deg igjen fra den tiden når vi var ung og lovende. Nå er vi bare lovende!

#hverdag #samfunn #familie #barn #digitalverden 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg