Tweensen i en digital fri ferie

 

 

 

 

Det står i tweens boken noe slikt som at tweensen ikke kjenner seg selv, og vi foreldre er ikke flinke nok til å  være tilstede når de er inni denne fasen. Det ender med at kalenderen deres blir fylt opp med tv og den digitale verden.

Verden har nok vært stressende for barna i denne tiden og mindre stressende blir den ikke med den digitale verden hengende på dem. Selv slapp vi unna dette i min barne og ungdomstid. Det er mye bra med den digitale verden, men viss vi voksne ikke er der for å hjelpe barna videre i denne tweens perioden. Ved å finne balansen til å utforske seg selv så tar den digitale verden over, og er det slik vi ønsker?  

Er det bra at barna sitter på internett og foran tv store deler av dagen, og får med seg alt som skjer i denne verden? Eller burde de skjermes mer? Skjermes gjennom at vi har mer digital fritid. Det første jeg sa når jeg kom ned til Sardinia var. Eeehh ingen tv?  INGEN TV!!! Men vent litt. Det var bare en som savnet tv. Det var meg. Da må jeg tillegge meg selv følgende spørsmål. Er jeg reist på ferie og betalt masse penger for å se på tv? Da kan jeg likegodt være hjemme? Eller skal jeg ha det som en backup til “barnevakt”? 

Vi var der en uke, og ingen savnet tv. Heller ikke nettbrett, men foreldrene syndet. Vi har mobil og far er vell den som var mest aktiv i bruken av den. Jeg var dessverre verst av oss, men legger den selvfølgelig vekk når barna vil ha min oppmerksomhet. Egentlig skulle den vært skrudd av i 1 uke. Vi klarte oss uten den digitale verden før på ferie. Det har sikkert med at det gradvis har bygget på seg, at vi er blitt avhengig av å poste det ene og det andre i sosiale medier. For det er jo sannheten at vi er blitt så opptatt av å vise frem livet vårt. (Ikke alle, men de fleste)

Når vi kom hjem og ellers resten av ferien har det vært begrenset med digital verden. Nettbrettene er lagt vekk, og de er ikke blitt spurt etter. Jeg har og blitt enig med jentene. Om at når de er hos meg skal vi hver torsdag ha spillkveld. Da er det som ofte ikke noe lekser. Da kan vi spille monopol og eller andre brettspill. Kort kan vi spille hver dag, og det kan vi forsovet gjøre med brettspill også, men viss vi blir enig om at torsdag er spillkveld. Da vet barna at denne dagen skal vi spille brettspill, og ingenting annet. Jeg tenker også at det er en fin tid under kortspill til dagen, og brettspill en gang i uken, at vi kan snakke med barna om hvordan de har det. Vi viser at vi bryr oss om dem, og vi stuer dem ikke inn i en digital verden. Vi kan lettere sette igang en samtale når vi holder på med spill samtidig som vi prater.(Det er jo selvfølgelig viktig at det ikke er samtaleevne hver gang, men at vi snakker om ting da.)

Noen ganger kan vi ha alene tid med barnet i sofaen, og koseprate. da kan vi og kanskje få vite hvordan de har det. Vi kan og ved middagsbordet. Ved middagsbordet kan det være vanskelig å snakke om enkelte ting, grunnet settingen. Da vil vi sikkert ikke få hvite hvordan de har det, men viss vi spør dem og mens vi holder på med noe samtidig som eksempel brett eller kortspill. Har vi muligheten til å få samtalen lettere igang tenker jeg.

Jeg tenker vi må heller legge den digitale verden til siden, og gjøre mer ting med barna. Til slutt vil jeg og si, og det gjelder meg også. Når vi holder på med spill og ellers andre ting i fellesskap med barna. Må vi legge den digitale verden til siden. For det er jo det vi ønsker med barna, da vi gjør noe i fellesskap med dem. At de ikke skal sitte seg på det sosiale media, men heller fokus vekk fra det digitale, og da må vi voksne vise at vi og kan holde oss borte fra denne verden.
 

#tweens #barn #digitalverden #samfunn #hverdag #familie #ukensblogginnlegg 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg